"Nord någauk, sud sågauk, vest viljagauk, aust giljagauk".

Om meningen med dette verset skriver Wille fra Seljord:

"At høre man Giøken i Sør, første gang om vaaren,
da fikk man i samme Aar Lykke til at nedsaae Kornet i tørt Veir,
og høste meget,
Hørte man den i Nord, blev man syge eller døde i samme Aar.
Hørte man den i Vest, gik Alting efter Ønske,
og hørte man den i Øst, fik man Lykke i Giftemaal".

Nå ventet man på gjøken, og derfor finner vi ofte en fugl eller gjøk som primstavmerke.
Navnet gaukmesse kommer trolig av at den første sommermåneden i førkristen tid ble kalt "gaukmànadr".
Det er i alle fall det den ble kalt i Snorres Edda.

En sjelden gang møter vi navnet Valborgdagen etter den hellige Walpurga (død i 779), som var en anglesaksisk kongadatter.
Hun ble den første abedissen for jomfruklosteret Heidenheim i Schwaben i Tyskland.

Natta til 1.mai ble sør-skandinavia knyttet til tradisjonen om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatta spiller samme rolle som jonsoknatta hos oss.

Noen steder ble dagen kalt den lille gangdagen, og på Senja hadde de minne om dette enneå ved århundreskiftet.
De tente en fakkel som de bar over marka, samtidig som de tok varsler for året.
Kom det litt vind fra sør ble det et godt år, men var det nordavind kunne de lage seg på uår.

Med gaukmesse kom sommeren sa de enkelte steder i Sør-Norge.
Her ble dagen en viktig merkedag fordi gaukmesse spådde sommerværet.