HVA ER EN PRIMSTAV?

Primstaven var det vanligste kalendariske hjelpemidlet før den trykte almanakkenkom i bruk. Den ble brukt av folk flest i Norge og andre land.

Navnet har sammenheng med det latinske prima, i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen.Gyldentall forekommer likevel sjelden på norske primstaver.

Alle nordiske kalenderstaver er evigvarende kalenderer. De har et hakk eller en strek for hver dag, og på de aller fleste blir merkedagene markert med stiliserte figurer. Stavene kan ha forskjellig form. I Norge er det oftest et brett med håndtak eller et et rundt hode på den ene siden,og er 80-90 cm lange og 3-7 cm brede. De kan ha form som et sverd eller en avlang ring. Stilfølelse og skjønnhetssans preger de beste primstavene, som med sin sirlige utførelse også var pyntegjenstander ved siden av å være en nyttig bruksting.

Kalenderstaver av forskjellige typer har vært brukt i størstedelen av nord-og mellomeuropa. Fra Norge kjenner vi til ca. 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet til begynnelsen av 1800-tallet.

Noen staver har en ukemarkering , og noen har merke for nattevåke før visse høytider. De ferreste har gyldentall, og kan derfor ikke brukes til å regne ut de bevegelige helligdagene i påskesystemet.  Stavene har en vinterside med kalendarium fra 14.oktober til 13.april, og en sommerside fra 14.april til 13.oktober. De fleste har korte dagstreker nederst på flatsiden eller tvers over kortsiden, med lengre streker opp til figurene på merkedagene.