Botolvsmesse var en festdag til minne om St.Botolv, som ifølge en krønike bygde et kloster
i England i 654.
I norsk tradisjon het dagen oftest Botsok eller Bolsok. Dagen var viktig her i landet, fordi det i 1276 ble fastsatt at lagtinget skulle åpnes da.

I norsk folkekalender av 1859 het det:

"at den Jord, som hvilede det Aar,
da skulde opkjøres,
fordi alle Rødder da ere løse og saaledes let oprykkes
samt siden raadne".

Tilsvarende het det i Beiarn at dagen ble kalt "sikksok" eller "seksok",
og da var ugresset løst og skulle taes.
I Hedemark kalte de uka rundt Botolvsmesse for "rotlausvikua".

Botolvsdagen ble holdt som helligdag og da var det arbeidsforbud.
En gammel historie forteller om en mann som fikk to arbeidskarer til å gjøre noe arbeid for seg.
Han ba dem om å ikke jobbe på Botolvsdagen, og de skulle likevel få avtalt lønn.
Karene jobbet likevel denne dagen, og den sommeren mistet mannen ei ku. Den falt utfor et stup. Mannen fortalte da at dette var straffen for at tjenestefolket hans jobbet på Botolvsdagen.