Jonsok var den viktigste høytiden i sommerhalvåret, og var også den viktigste merkedagen.
I kirkekalenderen er dagen viet minnet om Johannes døperens fødsel, og det er hans navn som går inn i de ulike formene av dagsnavnet her i landet.

Tradisjonene som er knyttet til Jonsok er kanskje mer folkelige og førkristelige enn kirkelige. Det er mulig at dette kommer av at dagen har knyttet til seg tradisjoner, som i eldre tid ble knyttet til midtsommer og det hedenske midtsommerblòtet.

De fleste jonsoktradisjonene er konsentrert til kvelden før og natta til jonsokdagen. Vi skal ikke glemme at jonsoknatta var ei viktig våkenatt i katolsk tid, med valfart til hellige steder, nattmesser og våker i kirkene.

De fleste jonsokskikkene er knyttet til vernet om, og økinga av grokraft og grøde. Folk tente opp ild ved sommerfjøs og på setra for å verne buskapen mot alt vondt. Ild ble også brukt ved åkrene for at de skulle "vekkes opp".
En gammel historie forteller at det var husmorens plikt å vekke åkeren,
før hun deltok i kveldens fornøyelser.
Hun skulle alene eller sammen med sine barn plukke noen strå på hver åker, og binde dem sammen til en krans.
Hun skulle gå sakte omkring og nynne på dette verset:

"Væk op, væk op baade Aaker og Eng,
Aa no ha du Sove saa længje i Seng,
Aa no ha der vori baade Snov aa Regn,
Aa no e Jonsoknotto kommo".

Over hele landet var det skikk å tenne bål på høytliggende steder.
Å brenne jonsokild var en gammel germansk skikk. Ilden var hellig blant de gamle, og sol-og ildtilbeding gikk hånd i hånd.
Ilden kommer i fra himmelen ifølge gammel gudetro, og derfor spiller ilden spesiell stor rolle til de tider da solen vender, vinter og sommer.

I det hele er jonsoktradisjonene spesielle med det at de i så høy grad kretser om vern av liv og livskaping. Det er ikke tilfeldig at jonsoknatta fremfor andre var tiden da man på magisk vis kunne få vite hvem man ble gift med.
Da kunne man sove på en "dulebekk"(renner under jorda), eller ha jonsokblomster under hodeputa. Man ville da drømme om den man ble gift med.

På Vestlandet var det vanlig å ha liksombryllup mellom voksne eller barn denne dagen.
Dette var også ei farlig tid. Ved midnatt red trollkjerringene til stevne med djevelen i høye fjell og kirker, og andre trollfolk var ute og samlet planter til skadegjøring.

Over hele landet var det vanlig at jonsokværet ga bud om været for hele
sommeren, og brøt alle andre merker.
I Troms var skodde et dårlig varsel for moltene,
mens sør i landet regnet de med lite nøtter da.