Syftesok har navnet sitt etter St.Svithun, en engelsk helgen som døde i 862. Stavanger domkirke er innviet til St.Svithun, og man finner ofte en bispestav som primstavmerke i det området.

Dagnavnet har fått mange former i de forskjellige dialektene.
Siktansuku (Sjåk), Sviptumsok (Setesdal), Siktemessedagen (Ullensaker), Seksvukuda`n (Snåsa), Seksok (Nordmøre og Solør), Siktesok (Romsdal), Siksok (Namdal) og Settersok (Helgeland).

Primstavmerket kan være et tre, en kvist, eller en ugressplante.
Disse merkene har trolig sammenheng med den forklaringa av Syftesok-navnet som Wille fra Seljord gir:

"Aftenen til forn tog man en Green af Eneren og en Green af Elletræet,
deraf gjorde man et Kors,
og satte i Aageren for at rense den for Utøy med disse ord:
Nu vil jeg syfte Sorken af Aageren,
og sette igien Or og Brisk ,
den skal voxe baade stor og frisk".

Syft (forvansket av Svithun) betyr å rense, så man skulle altså renske åkeren for ugress (sork).
Man kunne også finne en ljå som merke på enkelte primstaver, for enkelte steder skulle dette markere at slåttonna tok til nå.

Slik været var på Syftesok, skulle det være til Olsok.
Et rim om dette har vært spredt over hele landet:

"Syftesok dag
setter skyen i lag
det varer ved til Olsokdag".

I den katolske kirkekalenderen har navnet "Marias berggang","Marias vitjing", og "Marias besøkelsesdag" vært brukt. Dagen var viet minnet om at Jesu mor denne dagen skal ha besøkt Elisabeth, moren til Johannes døperen. På primstavene finner vi derfor ofte ei krone fordi Maria var himmeldronningen.