Denne dagen var i den katolske kirkekalendern minnedag for Maria Magdalena, som var vitne til korsfestelsen og oppstandelsen.
Hun ble ofte identifisert med Maria, som var søsteren til Lasarus og Marta,
og som salvet Jesu føtter.
Vi finner derfor ofte ei salvekrukke som primstavmerke.

Kroner og kors i ulike former var også vanlige merker, og i folkelig tradisjon ble disse omtolket til å være en stol.
En forklaring på dette kan være fortellingen om at Maria Magdalena var så høyt skattet i himmelen, at jomfru Maria gikk av stolen for henne og bad henne sette seg.

I sammenheng med dette må man se en merknad fra "Norden" 1867:
"I Gamle Dage skulde krænkede Kvindfolk Søndagen efter skrifte".
Stolen kunne da også være en skriftestol.

Folk mente at nå måtte de be om høytørk og at det ikke ble flom, og derav kom navnet go`versbønedagen.
De gamle sa at hvis jorda ble oppbløtt nå, så ville den ikke tørke så mye at høyet ble tørt.