Merke: St.Olavs øksa, greip
som falt på Stiklestad i 1030.
Dette var en viktig helligdag og festdag, og den viktigste kirkefesten i middelalderen.
I mange bygder ble det brent Olsokbål på høytliggende steder,
slik som ved Jonsok. Folk tok på seg høytidsklær og spiste Olsokgrøt.
På primstavene er som regel merket ei øks, olavsøksa, og den finner vi
også på den andre Olavsdagen den 3.august.
Dette er et av de sikreste bevisene på at kalenderstaven er norsk.
Olsok var en viktig merkedag for været.
I Hordaland ble det ventet væromslag, enten til det bedre eller til det verre.
På Voss sa de at hvis det ble væromslag skulle det vare til Larsok den 10.august.
Som oftest ventet de seg regn, og en våt Olsok varslet en våt høst.
Et rim fra Frosta sier det slik:
"Er Olavsdagen våt, skal bonden hauste med gråt".
Fint Olsokvær betød gjerne fint høstvær.
I Salten var de redde for en kald Olsok, for da ville det bli en kald høst og kornet ville fryse på åkeren.
Mange steder på Vestlandet regnet de med at etter Olsok var det ikke
gressmak på kjøttet, så derfor kunne de slakte nå.
