Larsok het på gammelnorsk "Lafranz-vaka", og var ei kirkehøytid til minne om den hellige Laurentius. Han ble pint til døde på ei rist den 10.august i 258.
Primstavmerket er nesten alltid en rist.

Over hele Østlandsområdet var Larsok en viktig merkedag for høst- og vinterværet.
Tørr Larsok ga tørr etterhøst, våt Larsok ga våt etterhøst, og klar Larsok ga streng vinter.
Det het også at gresset ikke vokste etter Larsok, så da skulle slåtten være avsluttet.

Norsk folkekalender av 1848 forteller at sevjen gikk ned i trerøttene igjen denne dagen.
I Hallingdal sa de at kleggen fikk sår på vingene da, sånn at kyrne ikke skulle bli plaget mer utover høsten.
I Skedsmo sa de at nå skulle tyttebærene stå brud, fordi de var røde på den ene siden og hvit på den andre.
Langs kysten sa de at makrellen var fet nok til å være god matfisk.