Barsok har navn etter apostelen Bartholomeus, og denne dagen har vært hans minnedag helt fra det niende århundre. Legenden forteller at han omvendte kongen av Armenia. Kongens bror var hedning, og lot Bartholomeus flå levende og etterpå halshugges.

Når vi på norske primstaver finner en kniv som merke, må vi tro at det symboliserer dødsmåten hans.I folkelig tradisjon ble dette merket tolket som at nå var det på tide å slakte bukker.
I Seljord ble dagen kalt "Baro bukkekniv".

Barsok ble jevnt over regnet som den første høstdagen, og hadde mye å si for vær og årsvekst. Man ventet gjerne storm og uvær, som kunne gjøre skade på kornet. Derfor ble dagen også kalt "Bertil brytestrå". Mange steder var de redde for at frost skulle skade kornet:

"Barsok-frost er det verste været i året", ble det sagt på Helgeland.
"Barsok-frost gjer mange matlause", sa de i Granvin.
I Salten måtte skurden være ferdig da.

Enkelte steder mente man at natta til Barsok var utrygg. Da var trollfolka ute, og bjørnen ville prøve å skade dyrene. Dette var nok grunnen til at folk flyttet ned fra setrene før denne dagen.