Denne dagen har navn etter apostelen og evangelisten Matheus, som etter legenden led martyrdøden i Persia. Primstavmerket er oftest ei øks, og det ble tolket som at nå var det på tide å sanke lauv til vinterfor. På Romerike ble dagen gjerne kalt "Mattias lauvriver", fordi det på denne tiden er mye vind slik at lauvet blåser av trærne. Øksa er gjerne en helgenattributt.

I norsk folkekalender av 1859 blir det fortalt at man ofte finner en hest og en støvel som primstavmerke. Dette blir tolket slik at nå var det regntid og man måtte ri på hest for komme seg fram.