Denne dagen har navn etter den hellige Birgitta fra Vadstena, som grunnla Birgittinerordenen. Hun var en svensk rikmannsdatter og ble gift som 13 åring. Hun fikk 8 barn. Etter ektemannens død opplevde Birgitta åpenbaringer og følte seg kallet til å bli guds talerør. Det ble fortalt at hun ofte så og hørte Kristus. Hun fikk diktert reglene for en ny klosterorden av han. Hun døde i 1373 og ble kanonisert i 1391.
De vanligste primstavmerkene er kroner, kors, piler og ringer. Noen ganger finner vi ei bok eller et hus, som peker mot klosteret i Vadstena.

På primstaver fra Telemark og Setesdal kunne merket være et tre eller en busk (to lyngkvister), som kom av at folk sa at nå grov bjørnen hiet sitt og sanket lyng til leiet.
Ved Britemesse skulle man høste kålen, og derfor ble denne dagen også kalt kåldagen.