Merke:Et hus, den kristne kirke, brett med kors, bok, vimpel.
I det niende århundre ble den lagt til 1.11. av pave Gregorius IV.
Her i landet ble dagen sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men folk holdt dagen som halvt helligdag helt opp mot vår tid.
I Sørnorge ventet de nå helgemessflommen med regn og sludd. Dette var en viktig merkedag for været, og innholdet i forutsigingen varierte fra sted til sted.
"Kom eg ikkje med vinternatt skridande
ei heller med fyrebod glidande
so kjem eg med helgemess ridande
(det er som til hest med dubbel styrke), ble det sagt.
I Vefsn sa man at helgemessnatta var man sanndrømt. Man måtte gå til et romsom man ikke hadde sovet i før. Så måtte man ta en sopelime som ikke hadde vært i bruk,og som var blitt laget av en som ikke snakket under arbeidet med den. Limen måtte være laget før Jonsok. Man måtte ha med litt ost, kålrot, og en bismer, og når man hadde med disse tingene var det bare å legge seg og prøve å huske det man hadde drømt.
Man kunne også legge en kjøttbog, en sopelime og ei kålrot under hodet når man la seg.(Om man fikk sove da, blir det ikke sagt noe om.)
Primstavmerket kan være et eller flere kors, eller et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirke, men ble oppfattet som merke på at skipsfarten skulle opphøre for året.
"Hev du samla mat i hop
vinteren hev båd` gap og gop(stort dyp)", het det.
Dette hentyder vel at det var på tide at vinterforsyningen var i hus.
