Bjørnebær

STARTSIDA
Om bær
Bær som tema

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene

Myter og folketro om 
    bjørnebær
Bruk av bjørnebær som
    medisin
Bruk av bjørnebær i dag
Navn: 
Latinsk navn: 
Familie
Bjørnebær
Rubus fruticosus
Rosefamilien

Bjørnebær er egentlig et samlenavn for mange arter som er i nær slekt, og som på mange måter minner om bringebær. Selv botanikerne kan ha problemer med å holde rede på dem, så det skal vi ikke prøve på å gjøre her. Det viktigste slaget for bærsanking er søtbjørnebær, eller vanlig bjørnebær, som de også kalles. 
 

Bjørnebæra er mindre hardføre enn bringebær, og de er mest utbredt i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nord-Møre, og i fjordbygdene på Vestlandet. De beste stedene finnes på Sørlandet. De vokser helst på tørre steder mellom stein og kratt, i skogkanter, langs veier og gjerder. De vil ha det varmt og lunt, som regel gir de små avlinger, så  det er ikke så svært mange nordmenn som får glede av disse bæra. 

Hver art har sine karakteristiske trekk med hensyn til buskform, torner og blad.  Noen er opprette, andre er krypende. Det alle har felles, er tornete skudd og store, hvite eller lyserøde blomster. 

Bjørnebærkrattene kan bli flere meter høye og danner ofte ugjennomtrengelige kratt med levende og døde greiner om hverandre.

Bjørnebærblomstene har nesten ikke noe nektar, og insektene er derfor ikke så interesserte i dem. De fleste bjørnebær er slik laget at de kan sette frukt og frø uten befruktning. De kan altså klone seg selv – de nye plantene får akkurat de samme genene som morplanten.

Modne søtbjørnebær er store, svarte og glinsende og vokser sammen i klase. Bæra modnes over lang tid, fra seint i august og utover til frosten kommer. De må derfor som regel høstes i flere omganger. Smaken er best når de er litt overmodne. Som hos bringebær og molter er bæra satt sammen av mange steinfrukter. Men mens bringebæret har en åpning der den hvite bærtappen satt, følger denne tappen med når vi plukker bjørnebær. 
 
Myter og folketro om bjørnebær
En gammel folketradisjon fra England går ut på at bjørnebær ikke må spises etter mikkelsmesse som er 29. september. Folk trodde at djevelen svertet bæra på denne tida.

I Danmark sa de at bjørnebær er giftige etter mikkelsmesse fordi fanden da går ut og smører skoene sine med bæra. At bjørnebæra ble satt i sammenheng med djevelen, kan ha sammenheng med fargen. Svart ble regnet som djevelens farge, og folk trodde mange steder at svarte bær hadde med djevelen å gjøre.

I enkelte norske dialekter, særlig i Møre og Romsdal, blir bjørnebær kalt for trollbring, trollbrogn eller trollbær. De som kalte bæra dette i gammel tid, trodde også gjerne at bæra var giftige. Det var derfor de kalte dem noe med troll, det forteller at dette er bær man bør holde seg unna.
 
Bruk av bjørnebær som medisin
Det finnes ikke mye norsk litteratur om hvordan bjørnebær ble brukt i eldre tid. Det er kanskje ikke så underlig når vi tenker på hvor lite utbredt de er hos oss.

Men det  finnes skrifter fra sydlige land helt fra ca. år 50 f. Kr. der bjørnebæret er beskrevet. Hippokrates, han kalles ofte legekunstens far, brukte bjørnebær mot byller. Bladene inneholder garvesyre, og de har derfor vært regnet som et godt middel mot sår. 

Avkok av blad og blomst ble brukt til å stanse diaré, men en kunne også spise bær som ikke var helt modne for å få hjelp mot denne plagen. Det ble også laget plaster av knuste blader for å behandle kreftsår, byller og utslett. 

Silt avkok av bladene ble brukt som ansiktsvann, og slikt avkok ble også brukt som gurglevann ved betennelser i munn og hals og til stell av sår som ikke vil gro.

Et gammelt råd til folk som hadde sår og kløe i hodebunnen var å koke bladene i lut og vaske håret med dette. Da fikk man svart hårfarge i tillegg!
 
Bruk av bjørnebær i dag
Bjørnebæret er såpass sjeldent at det er bare de utvalgte, de som bor på steder der bjørnebær fins, som har gleden av å plukke friske bjærnebær. Selv har jeg dessverre aldri fått gjort det, men i dag finnes det frosne bjørnebær å få kjøpt, så alle har iallfall mulighet for en smak. 

De vi kjøper, er vel antakelig dyrkede bær, bjørnebærdyrking har tatt seg opp i den seinere tida. Det fins også flere krysninger mellom bringebær og bjørnebær.

Bjørnebær er næringsrikt, det inneholder mye jern og vitamin B. De kan brukes til saft og syltetøy, de kan brukes som dessertbær, alene eller sammen med andre, og de er fine å fryse. Til kaker og annet bakverk egner de seg også meget godt. Så de som kan plukke bjørnebær, er heldige!
 
Til toppen
Til Blokkebær-sida

Bjørnen sover - bra for meg!