Blokkebær
|
Blokkebæra er lysere enn blåbær, og
de er dekket av ei tynn vokshinne utenpå. De er større og
mer avlange enn blåbæra. Innvendig er bæret nesten fargeløst,
og det har mindre saft enn blåbær. Det har heller ikke den
gode smaken og den fine aromaen som blåbær har.
Mest sannsynlig kommer blokkebærnavnet av det gammelnorske ordet ”blakkr” som betyr mørk eller svart. Navnet sikter til fargen på bæret, men det høres litt rart ut, for bæret er jo lysere enn blåbær. Skinntryte har med skinn å gjøre, og kommer trolig av at bæret har et fast og seigt ytterlag, nesten som en skinnsekk! Siste del av navnet, tryte, kommer trolig av "truten", som betyr oppsvulmet. Bæret kan virke litt oppsvulmet uten så mye innhold. Navnet mikkelsbær har vært de vanskeligste å finne ut av. En teori har vært at ordet mikkel sikter til erkeengelen Mikael og mikkelsmesse, men forskerne mener nå at dette bæret ikke er verdifullt nok til at det ville fått navn etter en hellig engel som Mikael. Dessuten er det ikke sesong for mikkelsbær ved mikkelsmessetider. Da er de overmodne og nærmest uspiselige. Det har også vært spekulert på om det er Mikkel rev som har gitt opphav til navnet. Reven er glad i bær, og den spiser gjerne mikkelsbær. Det fortelles et gammelt sagn som kan tyde på at dette er riktig: Det var Gud som angret på at han hadde skapt reven, for den gjorde så mye skade ved å røve og plyndre. Til straff fikk reven ikke lov til å spise andre bær enn mikkelsbæra, bær som andre helst ikke ville ha. Mikkel har også noen steder vært et annet navn på djevelen, kanskje mikkelsbæra rett og slett ble kalt djevelens bær. Blokkebær har også, i tillegg til de tre navna her, hatt andre navn, navn som ofte henspiller på at folk ikke satte særlig pris på dem. Eksempler som vomstinte, gorrvelte, snørrbær, trollbær, merrabærog purkeladning tyder ikke akkurat på at de ble ansett som festmat.
Barn ble truet med at de kunne bli syke eller få mark i magen av å spise blokkebær. Den som spiste av dem kunne også risikere å få stygge barn. På Nord-Vestlandet fikk bæra skylden for spedalskhet (lepra). Folk trodde at de stod i forbindelse med onde makter. Den som spiste dem, kunne bli svært syk og få svarte flekker over hele kroppen. Blokkebæret hadde også rykte som et middel til å gjøre folk opptatt av det andre kjønnet. Den som spiste dem, ble litt gutte- eller jentegale! ”Blokke er tausa-lokke” eller ”den som et blokke, vert ei gutalokke”. Om gutter ble det sagt at de ble ”tausalokke”. Dette er kjent fra flere steder i Norge. I Vestfold advarte mødrene døtrene sine mot å spise mikkelsbær – de kunne bli mikkelsbærgale. I Setesdal het det slik: ”Var det ein gut som åt mikkjålsbær, blei han ein gjentespringar. Åt ei gjente mikkjålsbær, blei hu ei guteflengje”.
Det ser ut til at uviljen mot blokkebær har vært større i Nord-Norge enn i sør. Både i Rogaland og Hordaland ble bæra plukket og solgt til byen. Noen steder ble det laget saft av dem, og de ble blandet med tyttebær til syltetøy. Safta kunne kokes med og uten sukker, og blant annet brukes til punsj. En kunne også lage vin av blokkebær som av blåbær. Hvis blåbærhøsten slo feil, kunne blokkebæra være god å ty til. Men så godt som alle slike positive opplysninger om blokkebær i kostholdet kommer fra steder lenger sør enn Voss i Hordaland.
Etter at en mann i Sverige ble svært syk etter å ha spist en liter nyplukkede blokkebær, ble bær fra det stedet der han hadde funnet dem, analysert. Da fant man rikelig av en spesiell sopp på bæra, og trolig var denne soppen skyld i forgiftningen. Denne soppen er noen få ganger også påvist på blokkebær i Norge. Men det finnes ingen opplysninger om at folk er blitt syke av å spise blokkebær som syltetøy og saft. Det er altså ingen grunn til å satse på gammel ”visdom” akkurat i dette tilfellet. Det er ofte mye av dem i skogen selv om de sitter litt spredt og derfor kan være seinere å plukke. Til gjengjeld er de store og fyller godt opp i spannet. I de fleste oppskrifter med blåbær kan man bruke blokkebær i stedet, eller man kan blande. En annen anvendelse av blokkebær er at du kan få bort blåbærsaft fra fingrene med å gni dem med blokkebær. ![]() |