Litt botanikk
STARTSIDA

Om bær
Bær som tema

Bjørnebær
Blokkebær
Blåbær
Bringebær
Krekling
Markjordbær
Molte
Nype
Tranebær
Tyttebær

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Ordforklaringer
Kilder og linker
Bærtest

Om sidene
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 Her finner du noen ordforklaringer og forklaringer til ting du finner nevnt i tekstene og kanskje litt mer enn det. 
Du finner imidlertid ikke grundige og utdypende forklaringer her. Hvis du ønsker det, må du gå til lærebøker, naturbøker eller naturleksikon.
 
 
FRUKT Ordet frukt brukes om alt som inneholder frø, fra kokosnøtter til agurker. En frukt kan være svulmende og saftig eller hard og tørr. Når blomstenes fruktknute er blitt befruktet, danner den frø og utvikler seg til en frukt. 
BÆR Bær er en saftig frukt med mange frø.
Eks.: Blokkebær, blåbær, tranebær, tyttebær
NØTT En nøtt er en hard, tørr frukt der frøet er omgitt av en hard fruktvegg, som også kalles perikarp. Fruktveggen beskytter frøet inni, det vi kaller kjernen.
En smånøtt, eller aken er en enkel form for nøtt.
Eks.: De små nøttene som ligger utenpå jordbæret er akener.
STEINFRUKT En steinfrukt er en saftig frukt med harde frø
Eks.: Plommer, kirsebær. 
Bringebær, molter og bjørnebær er satt sammen av mange små steinfrukter
SAMFRUKT En samfrukt eller sammensatt frukt er utviklet fra flere fruktknuter. 
Eks.: Bringebær, bjørnebær, molte
FALSK FRUKT En falsk frukt er en frukt der det saftige fruktkjøttet egentlig er en oppsvulmet blomsterbunn, ikke del av en fruktknute.
Eks.: Jordbær, nype, eple
Hos jordbær er den egentlige fruktene de små nøttene (akenene) som sitter utenpå bæret.
Nype har en krukkeformet, saftig blomsterbunn med mange nøttefrukter inni
Til toppen
 
FORMERING Plantene har to måter å formere seg på, ukjønnet og kjønnet.
UKJØNNET FORMERING Noen planter kan formere seg med stiklinger, en kvist av planten som blir satt i jord og utvikler røtter.
Et annet eks. på ukjønnet formering er utløpere. Jordbærplantene lager lange utløpere som kryper bortover bakken og slår rot. Molteplanten lager svært lange underjordiske utløpere, de kan bli opptil fire meter lange. Men de fleste planter som har ukjønnet formering, formerer seg også ved kjønnet formering. Det er viktig for å ta vare på mangfoldet og variasjonen i naturen. Ukjønnet formering blir en slags kloning, de nye plantene blir nøyaktig like morplanten.
KJØNNET FORMERING Ved kjønnet formering er det en eggcelle og en sædcelle som går sammen og blir til en ny liten plante. til å begynne med ligger en bitte lille planten inne i et frø.

 
Når plantene blomstrer, begynner den kjønnete formeringen. Den kan deles inn i fire hovedpunkter: 
1. Pollinering
2. Befruktning
3. Dannelse av frø
4. Spredning av frø

 
POLLINERING Pollen eller blomsterstøv er bittesmå partikler som inneholder sædceller. Pollenet produseres av blomstens pollenknapper.
Pollinering skjer når pollen overføres fra pollenknappen til arret på blomsten. Det kan være arret i den samme blomsten eller en annen blomst. Pollineringen kan skje på flere måter, her er to av de viktigste:
1. Vindpollinering. Mange planter lar vinden frakte pollenkornene for seg. Når pollenknappene åpner seg, løsner de bitte små pollenkornene og flyr av gårde. 
2. Insektpollinering. Når insektene besøker blomsten for å samle nektar, får de pollen på seg og frakter det videre til  neste blomst. Blomster som satser på insektbestøvning har ofte lysende farger og sterk duft for å kunne lokke insektene til seg.
BEFRUKTNING
Når pollenet har landet på et arr, begynner en tynn slange å vokse fra pollenkornet ned gjennom griffelen. Når slangen treffer frøemnet, går en sædcelle ut av pollenslangen og treffer en eggcelle som ligger inni frøemnet. Da blir eggcella befruktet, og dette er den aller første begynnelsen på en ny plante.
DANNELSE AV FRØ Etter befruktningen vokser frøene inni fruktknuten. Det lille plantefosteret ligger godt beskyttet inni frøet.
FRØSPREDNING Det er viktig for planten å spre frøene til nye områder. Frøene blir spredd på ulike måter, f. eks. med vind, i vann og med dyr eller mennesker. Når det gjelder bær, blir frøene inni eller utenpå bæra gjerne spredd ved at fugler og andre dyr spiser dem. De har så hardt skall at de tåler å gå gjennom tarmsystemet uten å bli skadd, og kommer ut med dyrets avføring - oftest da et annet sted enn der de ble spist.
SAMBO At en plante er sambo, betyr at den har hannlige (pollenkorn, pollenslange, sædceller) og hunnlige organer (fruktknute, frøemne, eggcelle, arr, griffel) i forskjellige blomster på samme plante.
Eks.: Fjellkrekling, bjørk
SÆRBO At en plante er særbo betyr at hannblomstene og hunnblomstene vokser på forskjellige planter.
Eks.: Molte, vanlig krekling, selje.

ANDRE BÆRSLAG
TEIEBÆR Planten kalles også tegebær, tæge, tågebær og andre lignende navn. Den er vanlig over hele Norge. Bæra har ikke vært mye brukt, men de kan godt spises. En av grunnene til at de ikke har vært  mye brukt, kan være at de ikke bærer så mye at det er umaken verdt. De er også ganske klisne å holde på med.

En annen grunn kan jo være den at noen steder trodde de at "karane ikkje måtte eta teiebær, for då fekk dei ikkje lata vatnet"!
TINDVED Tindved er en ganske sjelden busk, men den fins langs Trondheimsfjorden og nordover til Trøndelag.
Den vokser i lave kratt og har ofte sammenfiltrede greiner og kvasse torner. Bæra (falsk frukt) er appelsinfarget og inneholder mye A- og C-vitamin. Busken er vakker når den står full av bær, men bæra er ikke lette å plukke, og det er heller ikke særlig vanlig å gjøre det.
ÅKERBÆR Åkerbær er i nær slekt med bringebær, bjørnebær og molter. Bæret ligner et bringebær, men den er mørkere brunrød eller rødgrønn når det er modent. Åkerbæret er svært aromatisk og velsmakende. Det står i Gudrun Ulltveits bok at det overgår det meste av andre ville bærsorter i Norge, inkludert molte.

Men det er svært sjeldent  i Norge, unntatt i Finnmark og indre Troms. Planten formerer seg med underjordiske utløpere, så der den trives, kan den lage sammenhengende tepper.

Til toppen
 

STARTSIDA