STARTSIDA Bakverk Bær-desserter

Blokkebærgelé Dampsaft Frysetøy Gelé  Glass og flasker

Kokt saft uten saftkoker Kokt syltetøy Nypemos Rå blokke/blåbærsaft Rå saft

Rå kreklingsaft Rå tyttebærsaft Trane- eller tyttebærgelé Tyttebær- og kreklinggelé

Her kan du lære å ta vare på bæra for vinteren, både på gammeldags måte med kokt og rå saft, kokt syltetøy og gelé og på mer moderne måter med å bruke fryseboks og saftkoker. Når vi lager selv, av egne selvplukkede bær, kan vi bruke mye mindre sukker enn det fabrikkene gjør, og smaken blir langt bedre og friskere. Skogen har også et mye større utvalg på dette området det butikken har.Det gir iallfall meg en god følelse å kunne plukke fram egenprodusert syltetøy og saft, uten annen tilsetning enn sukker (og jeg bruker langt mindre av det enn det syltetøy- og saftfabrikkene gjør).

Vis meg den som kan stå for en stabel med nystekte pannekaker med blåbærsyltetøy en sur og kald vinterdag!
 

SYLTETØY OG FRYSETØY Vi kan lage syltetøy eller frysetøy av de fleste bærslaga, enten av hvert enkelt bærslag for seg, eller blanding av flere. Det går også an å blande hagebær med skogsbær, rips passer f. eks godt sammen med både blåbær og bringebær.  Det er deilig å kunne ta fram egenprodusert syltetøy om vinteren. Det smaker mye bedre og friskere enn det vi kjøper, og så har vi gjort alt selv! En god porsjon med pannekaker med selvlaget blåbærsyltetøy smaker nydelig, både hjemme og på skolekjøkkenet, og det er bare ett lite eksempel på de mulighetene vi har! Frysetøy Frysetøy er rått, frossent syltetøy. Bæra knuses litt og røres med sukker før det fylles i passende beger og fryses. Frysetøy holder seg ikke så lenge etter opptining, så det bør ikke fryses i for store porsjoner.  1 dl sukker til 1 l bær, er passende til de fleste bærslag. Til blåbær kan det være nok med 0,5 dl. Frysetøy blir som regel ganske tynt syltetøy. For å få det tykkere, kan man tilsette et tykningsmiddel for frysetøy, men det går gjerne litt ut over smaken, den blir ikke fullt så frisk. Frosne hele bær Dette har egentlig ikke noe med frysetøy å gjøre, men det er veldig lurt også å fryse fine, tørre hele bær til vinterbruk. De kan brukes til mange formål, med melk på til dessert, eller i en frokosttallerken f. eks. med havregryn, til ulike desserter, i bærkaker, til pynt på kaker og enda mer. Kokt syltetøy Snarsylting er en lettvint og grei metode for å lage kokt syltetøy, og den passer godt for alle slags bær. Det er viktig å få gjennomkokt alle bæra på kortest mulig tid, derfor bør en koke små porsjoner om gangen. Rens bæra godt slik at dårlige bær blir tatt bort. Det kan være en fordel å knuse bæra litt, slik at koketiden blir kortere. Vi tar best vare på C-vitaminene når koketiden er kort.  Vei opp og sett til koking, helst under lokk. Alle bæra må gjennomkokes. Når de er ferdig kokt, etter ca. 8 - 10 minutter, tas sukkeret i. Rør godt og gi det hele et nytt oppkok, slik at sukkeret blir ordentlig oppløst. 400 g sukker til 1 kg bær er passsende for de fleste bærslaga, til blåbær kan det greie seg med 300 g til en kg.   Glass og flasker til syltetøy og saft Det går an å kjøpe sylteglass, men det er billigere og like bra å spare på slike glass med "twist-off"-lokk som vi kjøper med forskjellige matvarer på. Til kokt saft må vi ha glassflasker. Det er fint med skrukork av plast eller metall, eller vi kan ha "gammeldagse" korker som må settes godt i. Glassa og flaskene må være reine og varme når syltetøyet eller den kokte safta fylles på dem. Først vasker vi dem med varmt vann og vanlig oppvaskmiddel og skyller dem godt. Til vask av flasker kan du kjøpe en spesiell flaskekost. Så må de steriliseres. Jeg bruker å legge de reine glassa og flaskene på et håndkle i langpanna, sette panna inn i kald steikeovn, og så sette termostaten på ca 130 º C. Ta dem ut med et reint håndkle e.l. slik at du ikke brenner deg. Hvis emballasjen skal brukes til rått syltetøy eller rå saft, lar du den bli kald før du fyller den. Lokka og korkene kokes i vann i en kasserolle. Glassa og flaskene skal fylles helt, slik at det blir minst mulig luft i dem, men det skal ikke renne over. Tørk av kanten med en rein klut eller kjøkkenpapir og lukk med en gang. Avkjøl, og sjekk deretter en gang til at lokket er ordentlig skrudd på.  Pass på å tørke bort søl utenpå før du setter bort produktene dine. Syltetøy og saft  bør oppbevares mørkt og kjølig. Nypemos Nyper er strevsomme å rense, hvis man vil ha ut frøene inni. Hvis man har et moseapparat  går det an å lage fin nypemos uten å rense dem mer enn å ta bort stilk og blomsterfeste. Eller du kan bruke en stor sikt. Skyll nypene og knus dem litt. Sett dem over til kok i omtrent like mange dl vann som du har nyper. Kok dem til de blir myke. Når de er myke, går det an å mose dem i moseapparat. Vi gjorde det i et moseapparat som er tilbehør til en stor kjøkkenmaskin, men andre moseapparater kan sikkert også brukes. Det går også an å mose dem gjennom en sikt. Det er litt mer strevsomt, men resultatet blir veldig bra. Nypemosen kan så blandes med sukker til man syns den kjennes passe søt, og fryses i passe porsjoner. Når man har nypemos, har man et fint og lettvint utgangspunkt  for å lage nypesuppe, nypegrøt, eller kanskje nypesaus til is. Gelé inneholder svært mye sukker, det er ikke noe vi bør lage svært mye av og spise til hverdags, men til spesielle anledninger er det stas med gelé. Det er f. eks veldig fint med tyttebær- eller tranebærgelé til kjøttretter. Gelé må vi helst lage av bær som inneholder mye pektin, det vil si at de har et høyt innhold av stivelse. Sammen med syre og sukker sveller pektinet og gjør saft til gelé.  Hvis vi har bær med lite pektin, kan vi tilsette sitronsyre eller sitronsaft. Det går også an å blande bær med lite pektin med bær som har mye.  Gelé kan lages av saft som er laget i saftkoker eller som er kokt i kasserolle. Hvis vi lager gelé av dampkokt saft, bør den ikke dampes mer enn 30 minutter for at safta ikke skal bli for tynn. GELÉ Slik gjør vi det 1. Mål safta og ha den i en lav, vid kasserolle. La det koke et par minutter. Tilsett sukker litt etter litt, og rør godt slik at alt blir oppløst før safta begynner å koke igjen.  2. La safta småkoke uten å røre i den. Koketida kan variere fra 5 til 20 minutter Den bør ikke koke for lenge, for da blir den seig og ikke stiv. 3. Geléprøven er viktig for å finne ut om geléen er ferdig. Ta litt gelé på en tallerken og trekk ei skei gjennom når den er kald. Hvis geléen rynker seg foran skeia, er den ferdig, hvis ikke, må den koke noen minutter til. 4.  La den ferdige geléen stå noen minutter. Bruk ei hullsleiv og ta forsiktig vekk skummet og den tynne hinna som  dannes på overflata. Hvis det ikke blir ei slik hinne, er det et tegn på at geléen ikke kommer til å bli stiv. Da må man tilsette litt ekstra sukker og koke den opp igjen.  5. Ha geléen oppi varme, steriliserte små glass.La den bli kald. Hvis den skal oppbevares litt lenge, er det lurt å ha smeltet parafinvoks over, men det er svært brannfarlig og må håndteres av voksne. Voksen skal alltid smeltes i  vannbad for å unngå brannfaren. STARTSIDA

Blokkebærgelé 1 kg blokkebær 1-2 dl vann ca. 900 g sukker pr. liter saft saft av 1 sitron Sitronsafta tilsettes sammen med sukkeret. Tyttebær- og kreklinggelé Jeg har heller ikke prøvd denne, jeg fant oppskrifta i Gudrun Ulltveits bok, den ser så spennende ut at jeg har lyst til å prøve den. Krekling har lite pektin, derfor må vi ha mye tyttebær i forhold til krekling. 1 kg tyttebær 500 g krekling 1-2 dl vann ca. 900 g sukker pr. liter saft Tranebær eller tyttebærgelé Jeg må innrømme at jeg aldri har laget tranebærgelé, dette er kollega Einars spesialitet. Hans spesielle tranebærsted er en godt bevart hemmelighet, han påstår at han i gode år har plukket så mye som 5 liter der på en gang, og da lager han den fineste gelé. ca 3 dl vann pr. kg bær ca 700 g sukker pr liter saft   SAFT vis vi har plukket mye bær, er det fint å lage saft. Det går an å lage saft på tre måter: Vi kan dampsafte, lage kokt saft på den gammeldagse måten eller vi kan lage rå saft. Også til saft kan vi godt blande skogsbær med hagebær, f. eks. rips. Bæra vi bruker, må være skikkelig modne og av god kvalitet, da får saften den beste smak og aroma. Dampsaft Dette er den enkleste måten å lage saft på, da får vi safta ferdig silt, det er bare å fylle den på flasker.  Vi trenger en saftkoker til dette.Hvis vi lager mye saft, er det lurt å investere i en slik, den koster ikke så mange hundre kronene.  Saftkokeren består av en ytterbeholder med lokk og en ytterkurv.  Slik gjør vi det: 1. Beholderen plasseres oppå en kasserolle som er halvfull med vann. 2. Bær og sukker legges lagvis i kurven. 3. Sett kurven i beholderen og ha på lokket. 4. Kok opp vannet i kasserollen. 5. Plasser saftkokeren oppå kasserollen. Pass på at klypa står på tappeslangen. 6. Vannet må koke hele tida mens saftinga foregår. Det tar ca. 1 1/2 time.  7. Tapp safta direkte på varme, steriliserte flasker, og kork dem med en gang. Hvor mye sukker vi vil bruke, er en smaksak, men det er også slik at safta holder seg bedre med mer sukker. Jeg bruker ca. 100-150 g sukker pr. kilo bær. Kokt saft uten saftkoker Bæra skal kokes med 2-3 dl vann pr kg bær. Hvis bæra er lite modne, må det tilsettes noe mer vann.Bæra veies og has over i en kasserolle sammen med vannet. Sett på tett lokk og la det hele stå og koke langsomt opp og trekke videre til bærene har saftet seg og skiftet farge - ca. 10 minutter.  Så skal safta siles gjennom sileklede. Sileklede eller silepose kan kjøpes i noen butikker. Da jeg var liten, kan jeg huske at mor snudde en krakk opp-ned og laget en innretning omtrent som på bildet her. Da kom hun til og kunne klemme på bæra inni kledet for å få ut litt mer saft. Men her er det flere måter å ordne seg på - uansett så blir det litt søl med det, iallfall for meg! Det er ikke nødvendig å klemme ut safta gjennom kledet, hvis du tar deg god tid, ca. en time, renner det meste ut av seg selv. Safta skal så måles og kokes en gang til med sukker. For de fleste bær er det bra med 2 -400 g sukker pr liter bær. Safta fylles straks på varme flasker. Her har vi ikke noen tappeslange, slik som på saftkokeren, da er det lurt å bruke ei plasttrakt. Les ellers om hvordan du gjør dette her. Rå saft Rå saft er frisk og fin i smaken, og det passer godt å lage den av friske bær, men den er ikke svært holdbar, og C-vitaminet ødelegges lettere i rå saft enn i kokt. Det kan ofte være lurt å fryse rå saft i mindre porsjoner, da risikerer vi ikke at den blir ødelagt. Tyttebærsaft trenger ikke fryses, den holder seg godt, fordi disse bæra inneholder benzoesyre. I rå saft bruker vi gjerne sitronsyre eller vinsyre.  Slik gjør vi det: 1. Bruk modne, fine bær. 2. Knus bæra, tilsett kokt, kaldt vann og sitronsyre og rør godt. 3. Dekk til med lokk eller håndkle og la det stå til neste dag. 4. Hell massen i sileklede eller silepose (se over) og la safta renne godt av. 5. Mål opp safta, ha i sukker og rør til det er oppløst. 6. Ta bort skummet, hvis der er noe, og fyll safta på kalde flasker som har vært sterilisert. Rå blokkebær/blåbærsaft Denne safta kan lages av ett av disse bærslaga eller du kan blande. 1 kg bær 8 dl vann 25 g sitronsyre Til 1 liter saft beregnes ca. 750 g sukker Rå kreklingsaft Krekling passer mye bedre til rå enn til kokt saft. Dette blir frisk og god saft med nydelig farge. Det er kanskje likevel slik at den passer best for voksne, elevene gav den iallfall terningkast 1! 1 kg bær 5 dl vann 10 g sitronsyre Til 1 liter saft: ca. 700 g sukker Rå tyttebærsaft Jeg må innrømme at jeg ikke vet om så mange ungdommer eller barn som er glade i tyttebærsaft, men jeg kjenner mange voksne som gjør det. Denne safta er frisk og pikant, og den skal ikke være så søt.  1 kg bær 5 dl vann 1 ts sitronsyre Til 1 liter saft: 300-400 g sukker Flere bæroppskrifter: Krydret tyttebærsyltetøy Skogsbærshake Nypesyltetøy Tart Cranberry Sauce

Til bærsidene: