STARTSIDA
Om
bær
Bær
som tema

Sylting
og safting
Bær-desserter
Bakverk
Litt
botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder
og linker
Om
sidene
|
Myter
og folke-
tro om blåbær |
Bruk
av blåbær
som medisin |
Blåbær og
tradisjoner |
Bruk
av blåbær i
dag |
|
Navn:
Latinsk navn:
Familie: |
Blåbær
Vaccinium myrtillus
Lyngfamilien |
Blåbær er en av Norges vanligste planter,
og den vokser fra lavlandet til langt opp på snaufjellet, og fra
helt i nord i Norge til helt i sør.
Blåbærriset er flerårig, det feller
bladene om høsten som et tre. Greinene er vintergrønne og
har en kantete form. Også om vinteren er de lette å kjenne
igjen. |
 |
Blåbærriset kan bli skikkelig gammelt. Det
står litt forskjellig om det i bøkene, fra 20 år og
helt til 35 år.
Blåbær blomstrer i mai-juni. Blomstene ser
ut som små, runde klokker og henger oftest enkeltvis fra bladhjørnene.
Bladene er tynne og litt spisse og er fint oppdelt ytterst i kanten. Vi
sier at de er tannete.
Blåbær trives best på sur, næringsfattig
jord og liker seg i granskog eller i blandingsskog hvis der ikke er for
tett. Der danner planten store, sammenhengende tepper. Det er stor forskjell
på hvor høy planten blir, avhengig av hvor den vokser. På
snaufjellet blir den som regel bare ca 10 cm høy, men der den trives
godt, kan den bli 70 – 80 cm høy. Det går faktisk an å
vasse til knærne i blåbærris. |
Bæra modnes i juli-august. De er mørkeblå
og har et tynt vokslag utenpå. Noen blåbær er uten voksovertrekk,
og de er helt svarte.
Mange dyr er glade i blåbær. Bjørnen
er glad i bæret, og det er også rev, rådyr, hare, pinnsvin,
grevling og mange gnagere. Tiur, orre og rype er blåbærelskere,
og det samme er duer, trost og noen vadefugler. Den blåfargede fugleskitten
kan man se overalt i blåbærtida.
 |
Myter
og folketro om blåbær
|
I følge sagnet skal blåbæret
være en gave fra jomfru Maria til fjellets barn. Da hun gikk omkring
på jorda, møtte hun en fattig gutt på fjellet. Han bad
henne så pent om at hun måtte la det vokse gode frukter på
fjellet slik det gjorde i dalene. Da tok jomfru Maria en krans hun hadde
i håret og strødde den ut over alle skoger i fjellet. Fra
den tid har det også vokst blåbær høyt til fjells.
Folk har også hatt forskjellige
forklaringer på hvorfor noen bær var blå og noen svarte.
Noen steder trodde de at bæra var svarte fordi ormer, padder eller
troll hadde suget på dem. Da mente de også at slike bær
ikke var særlig verdifulle. Andre steder der de ikke trodde dette,
mente de gjerne at de svarte bæra var bedre, saftigere og søtere
enn de blå.
 |
Bruk av
blåbær som medisin |
Blåbærbusken er veldig
gammel som medisinplante. Tørkede blåbær har vært
mye brukt som stoppmiddel ved løs mage. Det ble gitt til både
mennesker og dyr. Blåbærsaft er også i våre dager
en vanlig huskur mot diaré. Men den må brukes med forsiktighet
for den kan også virke stikk mot hensikten. Mange småbarn får
voldsom magesjau nettopp av blåbær.
Blåbærbladene brukes
også medisinsk. De inneholder et stoff som skal være bra mot
urinveisinfeksjoner, og te av bladene har vært brukt mot sukkersyke.
Blåbær skal også
gi bedre nattsyn, og derfor fikk engelske gruvearbeidere mye blåbær
i kosten. Under den andre verdenskrig spiste engelske bombeflygere store
mengder blåbærsyltetøy før de skulle ut på
nattlige flytokt.
5-6 friske blåbær daglig
skal hjelpe mot rennende øyne. I en av Miriam Wicklunds kjerringrådbøker
står det at det fins et helsekostprodukt som inneholder konsentrert
blåbær. Dette skal virke oppkvikkende på trette øyne,
f. eks. p.g.a. langvarig bruk av dataskjerm.
I en annen kjerringrådbok
står det at hvis man er plaget av blærekatarr, kan det hjelpe
å drikke 2-3 glass blåbærsaft daglig. Det hevdes at italienske
leger har dokumentert at dette har en forebyggende virkning.
Å gurgle seg med sterk blåbærsaft
sies å hjelpe mot halsbetennelse.
Blåbærsaft og blåbærsyltetøy
skal være effektivt mot mark i magen. Tvertimot dette fortelles det
at flere steder i Sverige trodde folk før at en kunne få mark
i magen av blåbær!
Ny forskning viser at blåbær
er noe av det beste man kan spise for å unngå å få
hjerte- og karsykdommer. Det er tidligere slått fast at såkalte
antioksidanter virker forebyggende mot slike sykdommer, og nå er
forskerne kommet fram til at at blåbær inneholder store
mengder av slike stoffer.
 |
Blåbær
og tradisjoner |
Selv om blåbær er ett av
de mest populære skogsbær hos oss, er det neppe slik at det
alltid har vært svært mye brukt i kosten. Før hadde
de ikke så mye sukker å bruke, og det gjorde det vanskelig
å ta vare på bæra til vinterbruk.
I stor grad var det slik at bær
ble plukket og spist i skogen. "Bær var ikkje mat, ein blei berre
svolten av ho", sa dei gamle.
Noe bær ble likevel tørket
og brukt som medisin mot ulike plager. Enkelte laget også grøt
og suppe av tørkede bær. Under den siste krigen var det mange
som brukte tørkede blåbær i stedet for rosiner.
Fra Nord-Norge fortelles det likevel
om at de hadde bra måter å ta vare på bæra på.
De laget blåbærsaft uten sukker som de oppbevarte på
trekagger. Safta kunne brukes til å gi smak til suppe og som drikke
til grøten. Det ble også laget blåbærmos ved å
koke opp vann og blåbær og røre på byggmjøl
til en tykk grøt. Denne grøten hadde de i skåler, og
da kunne den holde seg i ca to måneder på et kjølig
sted. Når de skulle bruke den, ble mosen rørt ut med melk
og litt rømme og smurt på flatbrød, byggkake eller
kavring.
Blåbær ble også
kokt til sur saft som man gjerne søtet litt ved bruk. Enkelte laget
også vin av bæra.
Sist i forrige århundre ble
det fart på eksporten av blåbær, og dette holdt seg opp
til den siste verdenskrigen (1940 – 45). Hvis en reiste til England med
båt i 1930-åra, var det vanlig å se masse blåbærkurver
stablet opp på dekket.
Fargestoffet fra blåbær
ligner det vi finner i vindruen. For å få god farge på
rødvinen ble derfor fargestoff fra blåbær tilsatt. På
begynnelsen av 1900-tallet ble store mengder blåbær eksportert
til vinområder i Frankrike og Tirol.
 |
Bruk
av blåbær i dag |
Blåbær er fremdeles ett av de mest populære
og lettest tilgjengelige av de ville bæra våre. De smaker deilig
rett fra busken og hvem sier nei til nyrørt blåbær med
sukker en høstdag? De er også brukbare til svært mye,
syltetøy, saft, og til desserter og kaker av ulike slag. De egner
seg godt til å fryse, både hele og rørte med litt sukker.
Hvem har ikke kost seg med pannekaker med blåbærsyltetøy
en hustrig vinterdag, og jeg tror de fleste vil være enige med meg
i at blåbærsyltetøy kjøpt i plastboks eller glass
på butikken ikke kan måle seg med vårt eget.
|
Først fullt! |
|