Blåbær

STARTSIDA
Om bær
Bær som tema

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene

Myter og folke-
   tro om blåbær
Bruk av blåbær 
    som medisin
Blåbær og 
     tradisjoner
Bruk av blåbær i 
    dag
Navn:
Latinsk navn:
Familie
Blåbær
Vaccinium myrtillus
Lyngfamilien

Blåbær er en av Norges vanligste planter, og den vokser fra lavlandet til langt opp på snaufjellet, og fra helt i nord i Norge til helt i sør. 

Blåbærriset er flerårig, det feller bladene om høsten som et tre. Greinene er vintergrønne og har en kantete form. Også om vinteren er de lette å kjenne igjen. 

Blåbærriset kan bli skikkelig gammelt. Det står litt forskjellig om det i bøkene, fra 20 år og helt til 35 år.

Blåbær blomstrer i mai-juni. Blomstene ser ut som små, runde klokker og henger oftest enkeltvis fra bladhjørnene. Bladene er tynne og litt spisse og er fint oppdelt ytterst i kanten. Vi sier at de er tannete.

Blåbær trives best på sur, næringsfattig jord og liker seg i granskog eller i blandingsskog hvis der ikke er for tett. Der danner planten store, sammenhengende tepper. Det er stor forskjell på hvor høy planten blir, avhengig av hvor den vokser. På snaufjellet blir den som regel bare ca 10 cm høy, men der den trives godt, kan den bli 70 – 80 cm høy. Det går faktisk an å vasse til knærne i blåbærris.

Bæra modnes i juli-august. De er mørkeblå og har et tynt vokslag utenpå. Noen blåbær er uten voksovertrekk, og de er helt svarte. 

Mange dyr er glade i blåbær. Bjørnen er glad i bæret, og det er også rev, rådyr, hare, pinnsvin, grevling og mange gnagere. Tiur, orre og rype er blåbærelskere, og det samme er duer, trost og noen vadefugler. Den blåfargede fugleskitten kan man se overalt i blåbærtida.
 

 Myter og folketro om blåbær

I følge sagnet skal blåbæret være en gave fra jomfru Maria til fjellets barn. Da hun gikk omkring på jorda, møtte hun en fattig gutt på fjellet. Han bad henne så pent om at hun måtte la det vokse gode frukter på fjellet slik det gjorde i dalene. Da tok jomfru Maria en krans hun hadde i håret og strødde den ut over alle skoger i fjellet. Fra den tid har det også vokst blåbær høyt til fjells.

Folk har også hatt forskjellige forklaringer på hvorfor noen bær var blå og noen svarte. Noen steder trodde de at bæra var svarte fordi ormer, padder eller troll hadde suget på dem. Da mente de også at slike bær ikke var særlig verdifulle. Andre steder der de ikke trodde dette, mente de gjerne at de svarte bæra var bedre, saftigere og søtere enn de blå.
 
Bruk av blåbær som medisin
Blåbærbusken er veldig gammel som medisinplante. Tørkede blåbær har vært mye brukt som stoppmiddel ved løs mage. Det ble gitt til både mennesker og dyr. Blåbærsaft er også i våre dager en vanlig huskur mot diaré. Men den må brukes med forsiktighet for den kan også virke stikk mot hensikten. Mange småbarn får voldsom magesjau nettopp av blåbær.

Blåbærbladene brukes også medisinsk. De inneholder et stoff som skal være bra mot urinveisinfeksjoner, og te av bladene har vært brukt mot sukkersyke.

Blåbær skal også gi bedre nattsyn, og derfor fikk engelske gruvearbeidere mye blåbær i kosten. Under den andre verdenskrig spiste engelske bombeflygere store mengder blåbærsyltetøy før de skulle ut på nattlige flytokt.

5-6 friske blåbær daglig skal hjelpe mot rennende øyne. I en av Miriam Wicklunds kjerringrådbøker står det at det fins et helsekostprodukt som inneholder konsentrert blåbær. Dette skal virke oppkvikkende på trette øyne, f. eks. p.g.a. langvarig bruk av dataskjerm.

I en annen kjerringrådbok står det at hvis man er plaget av blærekatarr, kan det hjelpe å drikke 2-3 glass blåbærsaft daglig. Det hevdes at italienske leger har dokumentert at dette har en forebyggende virkning.

Å gurgle seg med sterk blåbærsaft sies å hjelpe mot halsbetennelse.

Blåbærsaft og blåbærsyltetøy skal være effektivt mot mark i magen. Tvertimot dette fortelles det at flere steder i Sverige trodde folk før at en kunne få mark i magen av blåbær!

Ny forskning viser at blåbær er noe av det beste man kan spise for å unngå å få hjerte- og karsykdommer. Det er tidligere slått fast at såkalte antioksidanter virker forebyggende mot slike sykdommer, og nå er forskerne kommet fram til at  at blåbær inneholder store mengder av slike stoffer. 

Blåbær og tradisjoner
Selv om blåbær er ett av de mest populære skogsbær hos oss, er det neppe slik at det alltid har vært svært mye brukt i kosten. Før hadde de ikke så mye sukker å bruke, og det gjorde det vanskelig å ta vare på bæra til vinterbruk.

I stor grad var det slik at bær ble plukket og spist i skogen. "Bær var ikkje mat, ein blei berre svolten av ho", sa dei gamle.

Noe bær ble likevel tørket og brukt som medisin mot ulike plager. Enkelte laget også grøt og suppe av tørkede bær. Under den siste krigen var det mange som brukte tørkede blåbær i stedet for rosiner.

Fra Nord-Norge fortelles det likevel om at de hadde bra måter å ta vare på bæra på. De laget blåbærsaft uten sukker som de oppbevarte på trekagger. Safta kunne brukes til å gi smak til suppe og som drikke til grøten. Det ble også laget blåbærmos ved å koke opp vann og blåbær og røre på byggmjøl til en tykk grøt. Denne grøten hadde de i skåler, og da kunne den holde seg i ca to måneder på et kjølig sted. Når de skulle bruke den, ble mosen rørt ut med melk og litt rømme og smurt på flatbrød, byggkake eller kavring.

Blåbær ble også kokt til sur saft som man gjerne søtet litt ved bruk. Enkelte laget også vin av bæra.

Sist i forrige århundre ble det fart på eksporten av blåbær, og dette holdt seg opp til den siste verdenskrigen (1940 – 45). Hvis en reiste til England med båt i 1930-åra, var det vanlig å se masse blåbærkurver stablet opp på dekket.

Fargestoffet fra blåbær ligner det vi finner i vindruen. For å få god farge på rødvinen ble derfor fargestoff fra blåbær tilsatt. På begynnelsen av 1900-tallet  ble store mengder blåbær eksportert til vinområder i Frankrike og Tirol.
 
Bruk av blåbær i dag
Blåbær er fremdeles ett av de mest populære og lettest tilgjengelige av de ville bæra våre. De smaker deilig rett fra busken og hvem sier nei til nyrørt blåbær med sukker en høstdag? De er også brukbare til svært mye, syltetøy, saft, og til desserter og kaker av ulike slag. De egner seg godt til å fryse, både hele og rørte med litt sukker. Hvem har ikke kost seg med pannekaker med blåbærsyltetøy en hustrig vinterdag, og jeg tror de fleste vil være enige med meg i at blåbærsyltetøy kjøpt i plastboks eller glass på butikken ikke kan måle seg med vårt eget. 
Til toppen
Til blokkebær-sida
Til bringeebær-sida

Først fullt!