Markjordbær

STARTSIDA
Om bær
Bær som tema

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

Navnet Markjordbær som medisin Markjordbær i kostholdet
Navn:
Latinsk navn: 
Familie
Markjordbær
Fragaria vesca
Rosefamilien
Markjordbær finnes over hele landet, men er ganske sjeldent i Finnmark. De går langt opp i høyden også, i Jotunheimen kan de finnes helt opp til 1200 m o.h. De trives på lyse, åpne steder i skog og på bakker, langs veikanter og grøftekanter, og i hogstfelt, områder der skogen er ryddet for ikke så lenge siden.

Bladene sitter på lange stilker i en rosett som starter ved basis av stengelen. De er tredelte med sagtannede småblad.

Markjordbæret begynner blomstringen med små, hvite blomster i mai, og fortsetter gjerne ganske lenge utover sommeren. De har fem frie kronblad og fem grønne begerblad. 

Et jordbær er ikke egentlig et bær, det er det vi kaller en falsk frukt. Det røde, myke vi kan spise, er blomsterbunnen som har svulmet opp. Frukten er de smånøttene som sitter utenpå ”bæret”.

Fuglene er glade i markjordbær. De spiser og koser seg og sørger for å spre frøene med ekskrementene sine. På voksestedene sprer planten seg med lange utløpere. De ligger oppå jorda og danner så nye planter ved å lage røtter som fester seg i jorda et stykke fra morplanten.

    Navnet
Romerne gav planten navnet Fraga. Det kommer av Frago, som betyr å dufte. Det fullstendige latinske navnet er nå Fragia vesca. Vesca kan bety både liten og velsmakende. I norske dialekter kan planten ha ulike navn, f. eks. jatabær, jolebær, jælbær og andre.
 
Bruk av markjordbær som medisin
Markjordbær har hatt stor utbredelse som medisinplante, det har visst nesten vært et vidundermiddel som kunne hjelpe mot det meste. Både bær, blad og rot ble brukt. Her nevner jeg bare noen eksempler på hva man kan finne i gammel litteratur. 

Jordbærvann skulle være godt mot halsesyke og sår i munnen. Jordbær var antatt å være virksom mot blødende sår, magesmerter, sykdommer i munnen. Jordbærsaft blandet med salt hjalp mot sår som ikke ville gro.

Til hjelp mot frostskader skulle man vaske hendene ofte med knuste markjordbær. Det fortelles om dronning Désirée i Sverige at hun var så ille plaget av kulden i Stockholm at det måtte dyrkes jordbær i de kongelige drivhusene. For de som ikke hadde drivhus, var det en mulighet å ta vare på litt bær til nødsituasjoner ved å legge dem ned i brennevin.

Bærene skulle også være virksomme mot gikt. Den kjente svenske botanikeren Linné var ille plaget av podagra, en bestemt type gikt, ei tid. Han spiste fire skåler jordbær om dagen og påstod at  det reddet livet hans. 

Som middel mot gikt kunne også te av bladene brukes. Slik te ble også brukt mot influensa. 
Jordbær ble også regnes for å være bloddannende. Det ble sagt at for hvert tredje bær man spiste, fikk man en ny dråpe blod. 
 

 Markjordbær i kostholdet

Jordbær er velsmakende og nydelig når det spises rett fra planten. Det er et  typisk ”plukk-og-spis-bær”, det egner seg dårlig både til sylting og frysing. Fargen blir blass, og den friske smaken blir tam og kjedelig. 

For noen generasjoner siden var det ganske vanlig å plukke markjordbær for salg, det er det nok ingen som gjør lenger!  Det skal stor tålmodighet til for å plukke markjordbær, det har vært regnet ut at det går ca 1400 bær på en liter!

Det er også vanskelig å finne steder der det går an å plukke mengder. Oppdyrking av jorda og husbygging i stor målestokk har ødelagt mange av de gamle jordbærstedene. 

Det er vel ofte barn som plukker markjordbær, i munnen og på lange strå som kan tas med hjem. Bæra er saftigst og best om morgenen straks etter at doggen er borte, og de har en finere og sterkere smak i solskinn enn i regnvær. Gå en frisk morgentur og plukk noen modne bær til frokost – ikke tenk på å ta vare på dem til vinteren!
Til toppen
Til Krekling-sida
Til Molte-sida

Spis meg straks!