STARTSIDA
Om
bær
Bær
som tema

Sylting
og safting
Bær-desserter
Bakverk
Litt
botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder
og linker
Om
sidene
|
Navnet |
Markjordbær
som medisin |
Markjordbær i kostholdet |
 |
Navn:
Latinsk navn:
Familie: |
Markjordbær
Fragaria vesca
Rosefamilien |
Markjordbær finnes over hele landet, men er ganske
sjeldent i Finnmark. De går langt opp i høyden også,
i Jotunheimen kan de finnes helt opp til 1200 m o.h. De trives på
lyse, åpne steder i skog og på bakker, langs veikanter og grøftekanter,
og i hogstfelt, områder der skogen er ryddet for ikke så lenge
siden.
Bladene sitter på lange stilker i en rosett som
starter ved basis av stengelen. De er tredelte med sagtannede småblad. |
 |
Markjordbæret begynner blomstringen med små,
hvite blomster i mai, og fortsetter gjerne ganske lenge utover sommeren.
De har fem frie kronblad og fem grønne begerblad.
Et jordbær er ikke egentlig et bær,
det er det vi kaller en falsk frukt.
Det røde, myke vi kan spise, er blomsterbunnen som har svulmet opp.
Frukten er de smånøttene
som sitter utenpå ”bæret”.
Fuglene er glade i markjordbær. De spiser og koser
seg og sørger for å spre frøene med ekskrementene sine.
På voksestedene sprer planten seg med lange utløpere.
De ligger oppå jorda og danner så nye planter ved å lage
røtter som fester seg i jorda et stykke fra morplanten. |
 |
Navnet |
Romerne gav planten navnet Fraga. Det kommer av Frago, som
betyr å dufte. Det fullstendige latinske navnet er nå Fragia
vesca. Vesca kan bety både liten og velsmakende. I norske dialekter
kan planten ha ulike navn, f. eks. jatabær, jolebær, jælbær
og andre.
 |
Bruk av markjordbær
som medisin |
Markjordbær har hatt stor utbredelse som medisinplante,
det har visst nesten vært et vidundermiddel som kunne hjelpe mot
det meste. Både bær, blad og rot ble brukt. Her nevner jeg
bare noen eksempler på hva man kan finne i gammel litteratur.
Jordbærvann skulle være godt mot halsesyke
og sår i munnen. Jordbær var antatt å være virksom
mot blødende sår, magesmerter, sykdommer i munnen. Jordbærsaft
blandet med salt hjalp mot sår som ikke ville gro.
Til hjelp mot frostskader skulle man vaske hendene ofte
med knuste markjordbær. Det fortelles om dronning Désirée
i Sverige at hun var så ille plaget av kulden i Stockholm at det
måtte dyrkes jordbær i de kongelige drivhusene. For de som
ikke hadde drivhus, var det en mulighet å ta vare på litt bær
til nødsituasjoner ved å legge dem ned i brennevin.
Bærene skulle også være virksomme mot
gikt. Den kjente svenske botanikeren Linné var ille plaget av podagra,
en bestemt type gikt, ei tid. Han spiste fire skåler jordbær
om dagen og påstod at det reddet livet hans.
Som middel mot gikt kunne også te av bladene brukes.
Slik te ble også brukt mot influensa.
Jordbær ble også regnes for å være
bloddannende. Det ble sagt at for hvert tredje bær man spiste, fikk
man en ny dråpe blod.
 |
Markjordbær
i kostholdet
|
Jordbær er velsmakende og nydelig når det spises
rett fra planten. Det er et typisk ”plukk-og-spis-bær”, det
egner seg dårlig både til sylting og frysing. Fargen blir blass,
og den friske smaken blir tam og kjedelig.
For noen generasjoner siden var det ganske vanlig å
plukke markjordbær for salg, det er det nok ingen som gjør
lenger! Det skal stor tålmodighet til for å plukke markjordbær,
det har vært regnet ut at det går ca 1400 bær på
en liter!
Det er også vanskelig å finne steder der det
går an å plukke mengder. Oppdyrking av jorda og husbygging
i stor målestokk har ødelagt mange av de gamle jordbærstedene.
Det er vel ofte barn som plukker markjordbær, i
munnen og på lange strå som kan tas med hjem. Bæra er
saftigst og best om morgenen straks etter at doggen er borte, og de har
en finere og sterkere smak i solskinn enn i regnvær. Gå en
frisk morgentur og plukk noen modne bær til frokost – ikke tenk på
å ta vare på dem til vinteren!
 |
|
Spis meg straks!
|
|