Nyper

STARTSIDA
Om bær
Bær som tema

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene

Roser i historien
Bruk av nyper i dag
Bruk av roser og nyper
     som medisin
Nyper og tradisjoner
Steinnype
Navn:
Latin:
Familie: 
Rosa
Rubus chamaemorus
Rosefamilien

Nype er frukten på rosebusken, både på ville og dyrkede roser. 
Det fins mange arter ville roser som også krysser seg med hverandre og lager nye arter. Dette er botanikernes hodepine når de skal bestemme arter og sette navn på dem, vi lar det ikke plage oss. Vi skal her først og fremst snakke om nypene, og da kan vi godt bruke nyper fra ulike rosebusker.Her nøyer vi oss med å snakke om nypebusker, og mener da en av de 15-16 ulike villroseartene som er omtalt i Gyldendals store flora.

Nypebuskene vokser over hele landet, men mest i sør. Den er ikke så nøye på hvordan jordsmonnet er, den trives like godt i steinete, tørr jord som de som kan kalles dyp, god jord. Buskene kan vokse enkeltvis, eller de kan danne sammenhengende kratt. De sprer seg fort der de trives, i hager kan de bli det rene ugress hvis de får innpass.

Alle de ville rosebuskene har torner på stammer og greiner.Blada står spredt, parvis to og to. Blomsten har fem store kronblad. 
 

En nype er ikke egentlig et bær, det er det vi kaller en falsk frukt. Det røde, myke vi kan spise, er 
blomsterbunnen som har svulmet opp. Den ligger som et vern rundt de egentlige fruktene, de mange steinharde små nøttene som sitter festet til innsiden av nypeveggen. 

Nypene kan ha ulik form og konsistens, noen er store og kjøttfulle, andre er små og harde.
 
Roser i historien
Her handler det om ville bær, og det er nypene på rosebusken som skal omtales, men det er fristende å si bitte lite grann om roser også. Det er diktet og skrevet så utolig mye om roser opp gjennom historien

Roser har vært symbol på kjærlighet og skjønnhet helt fra oldtiden. I gresk mytologi var Afrodite kjærlighetens gudinne. Hun lot blodrøde roser vokse frem av sin elskede, Adonis’ blod da han var drept av et villsvin. Å plante roser på grava til en kjær avdød er en skikk helt fra oldtidas Hellas.

Også fra vårt eget land har rosa vært kjærlighetens blomst. En forelsket jente kunne bære en mørkerød, en rosa og en hvit rose ved hjertet sitt i tre dager og netter og deretter la rosene ligge like lenge i vin. Dette ble en elskovsdrikk, og hvis hun fikk den elskede til å drikke dette, ble han hennes for resten av livet.

I kristen tid ble rosen etter hvert symbol på Jesu blod. Jesus hadde en tornekrone på hodet, og man forestilte seg at den var flettet av rosegreiner. En legende fortalte at Jesu blod ble forvandlet til røde roser.

Rosen er også et eldgammelt skjønnhetsmiddel. Kvinnene i det gamle Rom hadde massevis av rosenblader i badevannet for at huden skulle holde seg ung og myk. Om natta la de rosenblad på ansiktet for å fjerne rynker, og øyelokkene ble smurt inn med rosenolje. 

Det fortelles om en ungarsk dronning at hun var så lite pen at hun ikke fikk en eneste frier. Til sluttt var hun så heldig at hun fikk tak i en hemmelig oppskrift på rosenvann. Enda hun var over 70 år og altså svært lite pen, ble hun så vakker at Polens konge ville ha henne til dronning.

Det er også en eldgammel kunst å lage parfyme av rosenolje. Sagnet forteller at det var en persisk (iransk) prinsesse som oppdaget rosenoljen. I bryllupet sitt rodde hun og prinsen på et lite vann som var dekket av rosenblad. Prinsessen dyppet fingrene i vannet og oppdaget at den varme sola hadde fått bladene til å gi fra seg  en deilig duftende olje.

Rosenblader i mengdevis ble strødd på golvet og over over gjestene under de store festene i Rom. En av de romerske keiserne sløste slik med rosenbladene at noen av gjestene ble kvalt da de fulle og øre falt på golvet under festen.
 
Bruk av roser og nyper som medisin
Nyper er svært rike på C-vitaminer, og selv om de ikke visste det for svært lenge siden, så oppdaget de at nyper var bra mot skjørbuk. Skjørbuk kommer nettopp av mangel på C-vitaminer, men det visste de ikke for 900 år siden.

Knuste nyper skulle være bra mot betennelse i tannkjøttet. Det stemmer nok, for nå vet vi at mangel på C-vitaminer går ut over tannkjøttet. 

I middelalderen ble rosenblad i olje brukt mot hovne øyelokk, som omslag på panna mot hodepine og som ansiktsmaske mot rynke. Av roser ble det laget mange ulike produkter, blant andre saft, olje, rosenvann, roseneddik, rosenhonning. 

Rosenproduktene var bra mot mange plager, vi kan bare nevne noen. Saften hjalp mot gulsott, gikt og diaré, roseneddik mot urolig mage, hodepine, neseblod m.m. og rosenhonning var bra mot tuberkulose. Helt opp til våre dager har avkok av rosenblad vært brukt på utslett og brannsår enkelte steder. 

I Vesterålen i Nordland fikk fødende kvinner knuste roser i øl som et slags smertestillende middel. 
 
Nyper og tradisjoner
Vi vet at nyper har vært brukt til mat i Norge fra middelalderen, fordi det er funnet store mengder nypefrø i utgravninger fra den tida, men vi vet ikke så mye om hvordan det var før den tid. Vi kan jo nevne at i Sveits er det funnet nypesteiner som viser at folk spiste nyper for 3-4000 år siden. 

Det ser ut til at det var når det var dårlige tider at nypene ble mest brukt. Da brukte folk å lage mel av bark og bake brød av, og de malte også nyper med frøa i til brødmel. Nypebrødet smakte godt, og det var bra for magen. Noen tørket nypesteinene og malte dem til mel, enten alene eller sammen med korn. dette ble et fint mel. De unge skudda på nypebusken ble også gjerne spist i krisetider. Barn spiste dem gjerne ellers også, og gav dem navn som f. eks  laks, makrell eller lakris.
Bruk av nyper i dag
Som nevnt før har nyper et svært høyt innhold av C-vitaminer, det er ingen andre norske bær eller frukter som har så mye. Derfor burde vi bruke mye mer av den enn vi gjør. Det kan være ganske tungvint å rense den og få ut alle ”lusene” inni, men hvis vi lager mos av nypene, trenger vi ikke rense dem først. Denne mosen kan fryses og brukes til å lage ulike retter av, for eksempel suppe, grøt, kakefyll, saus m.m. 

Nypete kan vi kjøpe på poser, eller vi kan lage det selv. Den kjøpte er ofte blanding med hibiscus, vi får en mye mer verdifull te om vi lager den selv. Da tørker vi nypene med eller uten lus, og knuser dem i morter, hurtigmikser eller matmølle (food processor). Teen bør trekke i 10-15 minutter i kokende vann. Til te bør vi ha nyper med kraftig og litt syrlig smak. Vi vil jo helst at teen skal smake litt. Vi kan også bruke blad av rosebusker til te.

Hvis vi vil være riktig fine og fornemme, kan vi lage kandiserte rosenblader til kakepynt f. eks. Da pensler vi hele og tørre kronblad forsiktig på begge sider med lett sammenvispet eggehvite, strør sukker på begge sider og lar blandingen soltørke. Når de er helt tørre, kan de legges i tett glass.

Det er masse nyper over det meste av landet, men vi er dårlige plukkere. Fabrikker som lager nypeprodukter, må importere det meste av råvarene, og vi kan spørre oss selv og hverandre om det bør være slik. 
 
Til Toppen
Til Molte-sida
Til Tranebær-sida

Falsk frukt - jeg????