Hvorfor
bær?
Rosten skole ligger i et tettbygd
boligfelt i Trondheim og er en 1 - 10 skole med tre paralleller på
ungdomstrinnet og én klasse på hvert trinn i barneskolen.
Men selv om vi er en byskole, har vi naturområder i rimelig nærhet.
Skolen har uteskoleaktiviteter som et prioritert område, på
alle trinn legger vi vekt på å få elevene til å
bli vant til, og glade i, å være ute. På 8. trinn har
vi avsatt tid fra kroppsøving og naturfag til uteskole. Vi prøver
naturligvis å tilpasse aktivitetene til årstider og naturens
gang, og høsten 99, da vi hadde en rik bærhøst i skogsområdene
i rimelig nærhet til skolen, ble vi enige om å utnytte det.
Mange elever har liten erfaring
som bærplukkere, de vet ikke hva som fins i nære områder
og heller ikke så mye om hva de kan brukes til. Vi har masse
ville bær i Norge, men det ser ut til at vi bryr oss mindre og mindre
om dem. Det sies at vi plukker mindre enn 10 % av det vi kunne ha gjort.
Det spørs om det ikke er fare for at vi holder på å
glemme de gamle tradisjonene vi har når det gjelder å høste
av naturen og ta vare på de herlighetene vi finner der. Blant annet
dette var bakgrunnen for at vi valgte bær som tema, og bærplukking
er også en flott anledning til å kombinere det nyttige med
det behagelige, vi har noe å "gå etter" når vi drar på
tur.
Bærturer
Vi hadde flere fine bærturer
utover høsten, ofte organisert slik at vi hadde litt "vanlig skole"
først på dagen, så syklet vi på bærtur.
Vi plukket blåbær, blokkebær, bringebær, krekling,
nyper, tyttebær og til og med litt av noe så spesielt som tindvedbær.
Elevene fikk i oppgave å plukke en viss minimumsmengde bær,
og de fleste klarte det bra. Men ikke minst viktig var det å være
sammen på tur, ha med mat og drikke, spise, prate og ha det hyggelig.
Bæra ble tatt med hjem og renset samme dag og så brakt til
skolens fryseboks dagen etter. Heldigvis har vi en stor boks i kjelleren
som kunne ta imot alt det vi samlet. Den ble fullere for hver tur, og vi
lærere som skulle ha ansvar for å ta vare på alt ble
nesten bekymret for om vi skulle rekke å bruke alt.
Dagen etter at vi hadde plukket
nyper måtte vi forresten organisere grupper på skolekjøkkenet
som kunne ta seg av dem, vi ville ikke tøye foreldrenes velvilje
for langt ved å sende dem hjem!
Organiseringa
på skolen
Vi
bestemte oss for å jobbe fram mot en foreldrekveld der vi ville presentere
det vi hadde fått til med utgangspunkt i bær. Det skulle ikke
være bare spiselige ting, men også underholdning og ulike presentasjoner
av bæra. Elevene ble så delt i grupper, vi hadde selvsagt flere
kjøkkengrupper, videre ei gruppe for hvert bærslag som laget
presentasjon av hvert bær, dramagruppe, musikkgruppe med band og
kor, og til slutt ei journalistgruppe som gikk omkring og tok bilder,
intervjuet elever og lærere og skrev om det som foregikk. Resultatet
ble "Bæravisa". I avisa var det blant annet ei side der noen av kjøkkenresultata
ble presentert med terningkast gitt på grunnlag av smaksprøver.
Blåbærmuffins fikk f. eks. 6 for smak, men ble trukket ned
til 5 på grunn av et ikke helt perfekt utseende.
Aktiviteten
og innsatsen var stor, det ble diktet sanger og laget musikk, sketsjer,
vitser og små dramatiseringer. Noen skrev eventyr, f. eks om et tyttebær
som ble mobbet av fire blåbær og et sykesøsterbær
som ble veldig forelsket i kongebæra. Elevene var motiverte til å
gjøre sitt beste, dette skulle jo vises fram for "fullt hus".
Avslutninga
Og
da vi inviterte til bærkveld som avslutning på prosjektperioden,
ble det virkelig fullt hus. Den store glassgata vår ble pyntet med
lyng, kvister og blomster, fine bærplakater og ikke minst store langbord
der vi satte fram et utrolig variert utvalg av kaker, desserter, geléer,
saft og syltetøy. Det var et flott og fargerikt syn, og både
elevene selv og foreldra var mektig imponerte over hva de hadde fått
til.
Men
før noen slapp løs på det, presenterte elevene det
de hadde arbeidet med. De hadde framføringer av sketsjer, eventyr
og fortellinger, faktastoff om bæra, musikk og sang. "Vi var alle
enige om at det var en vellykket kveld!" |