STARTSIDA
Om
bær
Bær
som tema

Sylting
og safting
Bær-desserter
Bakverk
Litt
botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder
og linker
Om
sidene
|
Myter
og folketro om
tranebær
Bruk
av tranebær i dag |
Bruk
av tranebær som
medisin |
Tranebær
og tradisjoner |
|
Navn:
Latinsk navn:
Familie: |
Tranebær
Oxycóccus quadripétalus
Lyngfamilien |
Tranebær er ikke den planten vi lettest legger merke
til når vi går en tur i skogen, enten det er tidlig på
året eller seinere. Det er både fordi den er liten, tynn
og beskjeden, og fordi den trives best på våte torvmyrer der
vi kanskje helst unngår å gå utpå.
|
 |
Tranebærplanten er en spe, krypende dvergbusk med
lange, tynne greiner. Den
trykker seg tett ned mot mosen, og de tynne, krypende
stenglene danner et fint nettverk. Det fins to arter i Norge, tranebær
og småtranebær.
Busken har vintergrønne, spisse og læraktige
blad, 6 – 10 mm lange. De sitter spredt langs den krypende stammen.
Tidlig på sommeren stikker de små, vakre
lyserøde blomstene hodene sine noen få centimeter over
moseteppet. 2 - 4 blomster sitter sammen på hver stengel, kronbladene
er bakoverbøyde, de minner om en bitteliten orkidé. |
Når bæra etter hvert utvikler seg, er de så
tunge at den tynne stengelen ikke klarer å holde dem oppe. De blir
liggende liksom strødd utover mosen, og de er spennende
å studere nærmere. De har mange ulike fasonger, små og
store, runde, avlange, eller dråpeformede, og de kan ha ulike variasjoner
i fargen alt etter hvor langt de er kommet i modningsprosessen.. Når
de er modne, er de jevnt, nesten lysende røde.
Tranebæret spres både ved utløpere,
og med frø ved hjelp av fugl og andre dyr. Når det er mye
vann på myra om våren eller høsten, flyter tranebæra
opp, for de er lettere enn vann.
Hvis en plukker bæra like etter de er modne,
seint på høsten, er de svært sure. Det kommer av at
de inneholder mye benzosyre som beskytter mot sopp og bakterieangrep. Etter
frost blir de søtere og mildere i smaken. Tranebær kan faktisk
plukkes tidlig på våren straks snøen går. Da er
de nesten gjennomsiktige, klare og dyprøde i fargen, og kanskje
aller best på smak. Det er benzosyra som gjør at bæra
holder seg så godt.
Det er et seint arbeid å plukke tranebær,
de ligger spredt og kanskje helt nede i mosen. Da er det jo bra at de kan
plukkes over et så langt tidsrom. Det går også
an å plukke bæra om høsten og så la dem få
en tur i fryseboksen før de spises.
 |
Myter og
folketro om tranebær |
Det latinske navnet forteller om både bær og
blomst. Oxycóccusbetyr ”surbær” og quadripétalus betyr
”med fire kronblad”. De fleste forskere mener at det norske navnet tranebær
har sammenheng med at tranefuglen liker å besøke tranebærmyrene
og forsyne seg av bæra.
 |
Bruk av tranebær
som medisin |
Det har vært vanlig folketro at tranebær hjalp
mot hudsykdommer, og folk laget te av hele planten som de enten drakk eller
hadde i badevannet. Særlig skulle dette hjelpe mot utslett og kviser
hos barn. Behandlingen skulle også hjelpe mot helvetesild, som er
en sykdom som gir smertefull og sviende hud.
Tranebær inneholder mye C-vitaminer, og det ble
oppdaget at det var virksomt mot skjørbuk.
Tranebærsaft ble brukt mot feber og forkjølelser, og mot mark
i magen hos barn og mot urinveisinfeksjoner, som f. eks. blærekatarr.
Moderne forskning har vist at det virkelig hjelper, det er ikke bare gammel
overtro.
 |
Tranebær
og tradisjoner |
Vi vet ikke så mye om hvor viktig tranebæret
har vært i kostholdet i tidligere tider. Den har helt sikkert vært
spist ute i marka, og det fortelles i skrifter fra 1700-tallet at det ble
laget tranebærsaft i nesten alle husholdninger. Bæra ble knust
først, og så stod de minst 6 – 8 dager før de ble silt
gjennom sileklut, gjerne lenger. Den kunne gjerne stå lenger opptil
fire uker. Da ble safta mer flytende og mildere på smak.
Tranebærsaft ble også brukt i stedet for sitroner
i punsjen som ble drukket i finere kretser. Sitroner var ofte mangelvare.
De som hadde god råd og kunne kjøpe sukker,
laget gjerne gelé av tanebæra.
Like før siste krig (1940 – 45) var tranebær
var markedets fineste og dyreste bær, de ble solgt for 10 kr kiloet,
en høyere pris enn for molter.
 |
Bruk av
tranebær i dag |
Tranebær kan stort sett brukes på samme måte
som tyttebær, og de som har virkelig greie på god mat og smak,
foretrekker ofte tranebær. Syltetøy av disse bæra har
en spesiell, litt bitter bismak som gjør det helt spesielt. Det
blir også stivt og geléaktig i konsistensen.
Tranebærsaus og ostekake passer fint sammen, og
vi kan lage litt sunnere godteri enn det vi kjøper ved å dyppe
bæra i eggehvite og rulle dem i melis. Tranebær kan lett oppbevares
i vann på flasker.
Det er altså all grunn til å ta på sko
som tåler vann og gå ut i skogen og bli kjent med dette spesielle
bæret!
|
|
Jeg er det blygeste bæret!
|
|