Tranebær

STARTSIDA
Om bær
Bær som tema

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene

 

Myter og folketro om 
    tranebær
Bruk av tranebær i dag
Bruk av tranebær som
     medisin
Tranebær og tradisjoner
Navn:
Latinsk navn: 
Familie: 
Tranebær
Oxycóccus quadripétalus
Lyngfamilien

Tranebær er ikke den planten vi lettest legger merke til når vi går en tur i skogen, enten det er tidlig på året  eller seinere. Det er både fordi den er liten, tynn og beskjeden, og fordi den trives best på våte torvmyrer der vi kanskje helst unngår å gå utpå. 
 

Tranebærplanten er en spe, krypende dvergbusk med lange, tynne greiner. Den
trykker seg tett ned mot mosen, og de tynne, krypende stenglene danner et fint nettverk. Det fins to arter i Norge, tranebær og småtranebær.

Busken har vintergrønne, spisse og læraktige blad, 6 – 10 mm lange. De sitter spredt langs den krypende stammen.

Tidlig på sommeren stikker de små, vakre  lyserøde blomstene hodene sine noen få centimeter  over moseteppet. 2 - 4 blomster sitter sammen på hver stengel, kronbladene er bakoverbøyde, de minner om en bitteliten orkidé.

Når bæra etter hvert utvikler seg, er de så tunge at den tynne stengelen ikke klarer å holde dem oppe. De blir liggende  liksom  strødd utover mosen, og de er spennende å studere nærmere. De har mange ulike fasonger, små og store, runde, avlange, eller dråpeformede, og de kan ha ulike variasjoner i fargen alt etter hvor langt de er kommet i modningsprosessen.. Når de er modne, er de jevnt, nesten lysende røde.

Tranebæret spres både ved utløpere, og med frø ved hjelp av fugl og andre dyr. Når det er mye vann på myra om våren eller høsten, flyter tranebæra opp, for de er lettere enn vann. 

Hvis en plukker bæra like etter de  er modne, seint på høsten, er de svært sure. Det kommer av at de inneholder mye benzosyre som beskytter mot sopp og bakterieangrep. Etter frost blir de søtere og mildere i smaken. Tranebær kan faktisk plukkes tidlig på våren straks snøen går. Da er de nesten gjennomsiktige, klare og dyprøde i fargen, og kanskje aller best på smak. Det er benzosyra som gjør at bæra holder seg så godt. 

Det er et seint arbeid å plukke tranebær, de ligger spredt og kanskje helt nede i mosen. Da er det jo bra at de kan plukkes over et så langt tidsrom.  Det går også an å plukke bæra om høsten og så la dem få en tur i fryseboksen før de spises.
 
Myter og folketro om tranebær
Det latinske navnet forteller om både bær og blomst. Oxycóccusbetyr ”surbær” og quadripétalus betyr ”med fire kronblad”. De fleste forskere mener at det norske navnet tranebær har sammenheng med at tranefuglen liker å besøke tranebærmyrene og forsyne seg av bæra.
 
Bruk av tranebær som medisin
Det har vært vanlig folketro at tranebær hjalp mot hudsykdommer, og folk laget te av hele planten som de enten drakk eller hadde i badevannet. Særlig skulle dette hjelpe mot utslett og kviser hos barn. Behandlingen skulle også hjelpe mot helvetesild, som er en sykdom som gir smertefull og sviende hud. 

Tranebær inneholder mye C-vitaminer, og det ble oppdaget at det var virksomt mot skjørbuk. Tranebærsaft ble brukt mot feber og forkjølelser, og mot mark i magen hos barn og mot urinveisinfeksjoner, som f. eks. blærekatarr. Moderne forskning har vist at det virkelig hjelper, det er ikke bare gammel overtro. 
 
Tranebær og tradisjoner
Vi vet ikke så mye om hvor viktig tranebæret har vært i kostholdet i tidligere tider. Den har helt sikkert vært spist ute i marka, og det fortelles i skrifter fra 1700-tallet at det ble laget tranebærsaft i nesten alle husholdninger. Bæra ble knust først, og så stod de minst 6 – 8 dager før de ble silt gjennom sileklut, gjerne lenger. Den kunne gjerne stå lenger opptil fire uker. Da ble safta mer flytende og mildere på smak. 

Tranebærsaft ble også brukt i stedet for sitroner i punsjen som ble drukket i finere kretser. Sitroner var ofte mangelvare.

De som hadde god råd og kunne kjøpe sukker, laget gjerne gelé av tanebæra. 

Like før siste krig (1940 – 45) var tranebær var markedets fineste og dyreste bær, de ble solgt for 10 kr kiloet, en høyere pris enn for molter. 
 
Bruk av tranebær i dag
Tranebær kan stort sett brukes på samme måte som tyttebær, og de som har virkelig greie på god mat og smak, foretrekker ofte tranebær. Syltetøy av disse bæra har en spesiell, litt bitter bismak som gjør det helt spesielt. Det blir også stivt og geléaktig i konsistensen. 

Tranebærsaus og ostekake passer fint sammen, og vi kan lage litt sunnere godteri enn det vi kjøper ved å dyppe bæra i eggehvite og rulle dem i melis. Tranebær kan lett oppbevares i vann på flasker.

Det er altså all grunn til å ta på sko som tåler vann og gå ut i skogen og bli kjent med dette spesielle bæret!

Jeg er det blygeste bæret!

 
Til toppen
Til Nype-sida
Til Tyttebær-sida