Tyttebær

Sylting og safting
Bær-desserter
Bakverk 

Litt botanikk
Ordforklaringer
Bærtest
Kilder og linker

Om sidene
 

Myter og folketro om      tyttebær Bruk av tyttebær i dag

Bruk av tyttebær som     medisin

Tyttebær og tradisjoner

Navn: Latinsk navn:  Familie: Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Lyngfamilien Tyttebær er vanlig over hele landet, fra nord til sør, og den går helt opp til 1800 m o.h. i Jotunheimen. På Finnmarksvidda vokser den så høyt som 8-900 m o.h. Men den klarer ikke å lage så mye bær i slike høyder. Tyttebærplanten er altså meget hardfør og  kan vokse under ulike forhold, men den liker seg best på mager, sur jord. Den trenger også godt med lys for å lage blomst og bær. De beste tyttebærstedene er gjerne hogstfelt, der det nettopp er lyst og åpent.

Tyttebær har blanke, mørkegrønne blader som sitter spredt langs stilken. Bladene er vintergrønne og nesten helt tette på oversiden slik at vannet ikke fordamper. Derfor kan planten lagre vann i bladene slik at den tåler å vokse på tørre, skrinne steder.  Tyttebær blomstrer i mai-juli, blomstene er klokkeformede, hvite eller lyserøde og sitter i klaser.  Bæra modnes fra august og langt ut i september avhengig av forholdene på voksestedet. Bærene inneholder benzosyre som gjør dem svært holdbare. De holder seg fint under snøen hele vinteren og spises av mange skogsfugler når snøen smelter.

Myter og folketro om tyttebær

Hvis en studerer tyttebæret, så kan en se dette korset på bæret. Det kommer av restene av blomsten, som danner en korsformet figur. 

Einebæret har en lignende korsform, og P. Chr. Asbjørnsen (han med eventyra) skrev ned en fortelling om ei lita jente fra Nordland som ble bortført av de underjordiske. Hun hadde spist bær i skogen uten å lese dette verset tre ganger:

Jeg spiser enebær blå
med Jesu kors oppå.
Jeg spiser tyttebær rød
med Jesu pine og død.

Fordi de trodde at tyttebær ga god appetitt, var det mange husmødre som ikke hadde så lyst til å servere det. Det gikk for hardt utover brødet. En kone sa at hun heller ville ha en gammel tigger sittende på kjøkkenet hele vinteren enn å ha en butt med tyttebær på bordet i to måneder. Gårdsfolkene fikk altfor god appetitt av disse bæra.
 

Bruk av tyttebær som medisin

Tyttebær ble brukt som medisin, spesielt gjaldt dette surkokt saft. Den ble regnet som styrkemiddel, avføringsmiddel og som middel mot forkjølelse. Noen steder brukte de tyttebær mot halsesyke.

Folk mente også at tyttebær hadde febernedsettende virkning.
Akkurat som blåbær inneholder den stoffer som er virksomme mot sykdommer i urinveiene. 

Avkok av bladene ble lenge brukt mot reumatiske smerter.

Den røde fargen på bæra fikk folk til å tro at de hjalp mot blodsykdommer (likt helbreder likt).

Det ble laget mye te av tyttebærblader, en skikk som ser ut til å være svært gammel i Nord- Norge. Den ble brukt som drikke ved måltidene, men også mot forkjølelse, astma og lungesykdommer.

Tyttebærsyltetøy ble gitt til barn som hadde dårlig matlyst.

Tyttebær er fremdeles i bruk som hjelpemiddel mot ulike plager. Dette kan man f. eks. finne noe om i Miriam Wicklunds mange kjerringrådbøker.

Noen av disse rådene er de samme eller ligner de som er nevnt ovenfor, og det viser at en del gammel visdom ikke er blitt borte, men lever videre og fremdeles blir brukt. 

Det anbefales å spise en kopp friske eller nyopptinte bær fra fryseren hvis en kjenner det begynner å krible i nesen eller svi i halsen. Dagen etter vil da symptomene være borte.

En teskje kokt tyttebærsyltetøy kan kurere hikke. Syltetøyet tygges godt og svelges.

Munnskåld er slike små, vonde sår som man av og til kan få i munnen. De kan en få bort ved å dryppe på tyttebærsaft et par ganger daglig.

Både saft av  tyttebær og te av tyttebærblader sies å ha både forebyggende og helbredende virkning på blærekatarr og nyrestein.

Tyttebær og tradisjoner

Kokte tyttebær holdt seg hele vinteren uten sukker. Noen tilsatte litt sukker eller sirup ved bruk, men bæra ble like gjerne spist usøtet, ofte ved siden av kjøttretter. Bærmosen ble oppbevart i trekopper og trekar, tyttebærdall ble det kalt i Nordland. 

Sur tyttebærsaft var det også mange som laget, og den ble bl. a. brukt som drikke til maten.

Det har vært ganske vanlig over hele landet å oppbevare rå tyttebær i vann. Nyplukkede bær ble lagt i reine trekar, og så ble det helt på så mye kaldt vann at bærene ble dekket godt og lokk ble lagt over. Dette ble brukt utover vinteren ved siden av kjøtt, til grøt og suppe eller bæra ble rørt med sukker til syltetøy. På denne måten holdt de seg godt og bevarte sin friske, gode smak. 

I mellomkrigstida eksporterte vi noe tyttebær med båt til Amerika. Det var lang vei, og for at bæra skulle holde seg best mulig under overfarten, ble de lagt ned i tønner med vann.

Skikken med å legge ned tyttebær i vann avtok etter hvert som det ble mer vanlig å sylte og safte med sukker. Da overtok også flasker og glass etter trekara som oppbevaringsbeholdere.

Fra Skjåk i Gudbrandsdalen fortelles det at tyttebær ble lagt i poser i høyet. Det blir omtrent det vi i dag vil kalle vakuumpakking.

I Snåsa i Nord-Trøndelag hendte det at gode tyttebærområder ble dekket med mose og granbar om høsten. Når de så fikk bruk for bær om vinteren, var det bare å måke vekk snøen og ta bort dekkinga.

Tyttebærgrøt er også en gammel oppbevaringsmåte, særlig er den kjent fra Nord-Norge. Tyttebær ble kokt sammen med grovt eller siktet rugmjøl til en grøt som var så fast at man kunne skjære i den. Grøten kunne holde seg i flere måneder. Utover vinteren ble grøten spist som dessert med melk til og kanskje litt sukker eller sirup. I Nord-Norge har også tyttebær vært oppbevart i surmelk.

Mange steder regnet man med at tyttebær og havre ble modent samtidig. Når tyttebæra var modne, var det tid for å skjære havren. Et annet merke var at hvis tyttebæra blomstret rikelig, ville kornhøsten bli fin.
 

Bruk av tyttebær i dag.

Noen mener at tyttebæret kan kalles Norges nasjonalbær, og at det hadde vært det vi hadde savnet mest hvis alle skogsbæra skulle forsvinne. Det får vi nå inderlig håpe at de ikke gjør, men heller at vi blir enda flinkere til å utnytte dem enn vi er nå. Tyttebær blir brukt mye sammen med kjøttretter, kjøttkakene eller oksesteika blir ikke det samme uten tyttebærsyltetøy, rørt eller kokt. 

Tyttebær holder seg som nevnt godt, og de har høyt pektininnhold slik at syltetøyet ikke så lett blir tynt. Rå eller kokt tyttebærsaft er god drikke, og det går også an å lage vin av bæra. Det fins masse oppskrifter, både gamle og tradisjonsrike, og nyere på desserter og bakverk med tyttebær.
 

Eg er eit svært seriøst bær!