Livet i byen
Livet i byen
En by ble kalt kaupang. Ordet har med kjøp å gjøre. Til byen kom bøndene med varer de hadde å selge. I byen bodde det håndverksfamilier, prester og kjøpmenn. Noen levde av å leide ut hus til krambuer og verksteder. Selv om folk bodde i byen, hadde de ofte husdyr på baksiden av huset.
I byene var det et ytende liv. I Norge bygde de husene sin av tre. På taket hadde de torv eller halm. Folk laget maten sin over ild inne i husene. Det kunne lett bli brann i de små husene og derfor hadde de vektere som gikk i gatene om natten og passet på. Vektere var menn som hadde til jobb å passe på gatene om natten.
En middelalderby luktet dårlig. Stank fra råtten mat, søppeldynger, åpne doer, svette og skitt fylte lufta.
Folk arbeidet så lenge det var lyst. De hadde pauser innimellom og da gikk de på kroa og tok seg en øl, eller de spilte spill sammen med andre.
Etter hvert som byene i Norge ble større ble det bruk for bakere, snekkere, murere, skreddere, skomakere og mange andre. Etter hvert slo håndverkerne seg sammen i små foreninger eller laug. Lauget bestemte hvilke priser de skulle ta for forskjellige tjenester. Hvert yrke hadde sitt laug. Håndverkeren måtte være mester for å få være med i et laug. De som ville bli håndverkere måtte først være lærlinger. Så ble de svenn og til slutt tok de en fagprøve. Både kjøpmennene og håndverkerne bodde som regel i det huset de arbeidet i.
På 1100-tallet var det ikke så mange byer i Norge. Tønsberg, Nidaros (Trondheim), Bjørgvin (Bergen), Oslo, Stavanger, Hamar, Skien og Sarpsborg er noen av de eldste byene i landet. Byene var små. De fleste hadde færre enn 2000 innbyggere. Bjørgvin var hovedstaden i Norge.
På denne tiden økte handelen i landet. Det ble solgt smør, skinn, fisk og tømmer til utlandet. Til Norge kom det tøyvarer, smykker, honning, korn, salt og våpen. Først ble varene byttet mot andre varer, senere begynte de å bruke mynter. Det var farlig å frakte varer over havet på den tiden. Mange mistet både penger og varer til sjørøvere.
I Tyskland hadde flere handelsbyer gått sammen for å hjelpe hverandre mot sjørøvere. De kalte seg Hansaforbundet. Båtene hadde våpen om bord, og det var få som våget å angripe dem. I Norge ble Bjørgvin den viktigste handelsbyen for hanseatene. Hansaforbundet hadde stor makt, og kongen ble tvunget til å gå med på at de var de eneste som hadde lov til å handle med spesielle varer.
Båtene hanseatene brukte ble kalt kogger. De kunne ta opp til 120 tonn. Et vikingskip kunne ta 20 tonn.