Nedgangstider
Nedgangstider
I 1349 kom det en fryktelig pest til landet. Svartedauden ble den kalt. Den kom fra Kina og spredte seg langs handelsveiene mot Europa. Det fortelles om et skip som kom til Bjørgvin. Ombord i skipet var det syke mennesker. Pesten smittet ved loppebitt. Loppene hadde fått smitten fra rotter.
Fra Bergen spredte pesten seg raskt langs kysten, inn i dalene og over fjellet til Østlandet.
Det var en forferdelig sykdom. Folk fikk store byller i lysken, i armhulene og på halsen. Lungene ble også angrepet, og folk kastet opp blod. Etter grusomme smerter i noen dager døde de fleste.
Pesten smittet fort, for folk bodde tett, og de visste lite om hvordan smitten bredte seg. Mange prester døde etter å ha passet de syke og begravd de døde.
Omkring halvparten av befolkningen døde av pesten. Det ble få igjen til å ta seg av buskapen på garden og dyrke jorda. Sult og nød fulgte. Det kom også nye pestepidemier.
Etter svartedauden ble det nedgangstider. Kongen fikk for lite inntekter av skatter og landskyld, og de fleste som hadde vært i kongens tjeneste, var døde. Styret i landet brøt sammen. Det tok lang tid før landet reiste seg igjen.
I 1387 døde kong Olav Håkonsson. Han var den siste kongen fra den gamle kongeslekta. Han hadde ingen arvinger, og Norge kom under dansk styre.
