Idrettsskader

| Generelt om idrettsskader | Akutte skader | Belastningsskader | Forskjellige typer skader | Koblinger |
| Kroppens reaksjoner | Førstehjelp av akutte skader | Førstehjelp av belastningsskader |

Førstehjelp av akutte skader

rice_behandling.jpg (7044 bytes)

R

Ro RO (helst stoppe aktiviteten)

I

Is IS (nedkjøling av skadestedet)

C

Kompresjon TRYKK (trykk mot skadestedet)

E

Heving HEVING AV SKADESTEDET (over hjertehøyde)

Den norske betegnelsen for samme prinsipp kalles KTH - som står for kjøling - trykk - heving.

De første minuttene er viktigst ved en bløtdelsskade, da avgjøres størrelsen på skaden. Dette igjen påvirker i sin tur tiden til man blir frisk. Jo større hevelse – desto lengre tid tar det før skaden heles igjen.
Det betyr av hurtig og riktig akuttbehandling gir en mye kortere rehabiliteringstid.

DØGN 1 (0 - 24 TIMER)
  • Om det er sår, stell og rens såret godt.
  • Legg på engangskjølepose eventuelt snø, is eller kaldt vann.
  • Bind fast kjøleposen sammen med en trykkpute med elastisk støttebandasje. Bind såpass hardt at det blir trykk mot skaden. (Ikke bruk sportstape)
  • La den skadde delen ligge høyt med is ca 30 minutter, belast ikke skaden. Om den brenner, stikker eller svir, ta av bandasjen og se etter så det ikke blir en frostskade.
  • Gjenta is-behandlingen så ofte som mulig de tre første timene, deretter hver tredje time. Mellom kjøleperiodene byttes isen ut med en trykkpute. Ha trykkbandasje på over natten.
DØGN 2. (24 - 28 TIMER)

Is ned et par ganger. Ha alltid trykkbandasje på mellom nedisingene. Fortsatt avlasting, man kan eventuelt starte med lette bevegelser for ikke å stivne til, aldri til max strekk, og alltid under smertegrensen.
DØGN 3. (48 TIMER OG FRAMOVER)
  • Generelt er det varmeterapi som gjelder omskaden er bedre eller til lege. Blir det hevelse, gå tilbake til programmet for 24 – 48 timer.
  • Start med varmt og kaldt vann om hverandre det vil si veksel bad. Kaldt vann i et minutt, varmt vann i to minutter osv. 3 – 5 ganger x 2 pr. dag.
  • Elektromedisin bør brukes for aat skaden skal gro finere.
  • Mye bevegelighetstrening, unngåmax strekk.
  • Stretching er bra for å oppnå full bevegelse i muskler og ledd, alltid under smertegrensen.
  • Koordinasjons- og styrketrening under smertegrensen. Husk at man aldri er sterkere enn det svakeste ledd. Resten av kroppens muskler må også trenes.
NÅR KAN MAN TRENE MAKSIMALT OG KONKURRERE IGJEN ?
ALLE PUNKTER SKAL OPPFYLLES.
  • Full styrke
  • Full/normal bevegelighet
  • Full balanse og koordinasjon
  • Smertefri

NB!! Det er altfor vanlig at utøveren starter med maksimal trening med de sammen han/hun er smertefri.

ERGOMETERSYKKEL OG SVØMMING ER OFTE BRA REHABILITERINGSTRENING FOR Å OPPRETTHOLDE KONDISJONEN.
Hvile = aktiv hvile.
Opptrening etter akutte skader [ www.helsenett.no/12/12_s7.html ]

| Generelt om idrettsskader | Akutte skader | Belastningsskader | Forskjellige typer skader | Koblinger |
| Kroppens reaksjoner | Førstehjelp av akutte skader | Førstehjelp av belastningsskader |

dot_clear.gif (43 bytes)

Denne oppgaven er laget av Jorid Kongsgård - 2001