De første viveldyrene som begynte å leve på land, var trolig en type fisk. Som dagens lungefisk hadde de både gjeller og lunger.

Dersom du vil ha et ekstra vindu for å kunne se de forskjellige periodene det skrives om i det følgende, kan du klikke på linken Geologiske perioder.

I devon-perioden utviklet de første amfibiene seg. De hadde fortsatt hode og hale som fiskene, men hadde i tillegg sterke ribben for å beskytte lungene og ordentlige ben med fem tær.

Karbon-perioden med sine elver og sumpområder var ideelle steder for amfibiene. Nå ble også de første krypdyrene utviklet.

Den store forskjellen på et krypdyr og et amfibium er at krypdyrene legger egg med et beskyttende skall. Inni selve egget er det hinner og plommemasse som sørger for nok mat til dyret som vokser. Det trenger ikke å leve i vann.

Etter karbon-perioden kom perm. Tidlig i perm kolliderte det nordlige (Laurasia) og det sydlige (Gondwandaland) kontigentet, og dannet superkontigentet Pangea* som strakk seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen. Dette ble tiden for ørkener og isdekke på den sørlige halvkule. Amfibiene tilpasset seg det tørre klimaet ved å utvikle seg til forskjellige typer landdyr. Krypdyrene klarte seg best under denne tørre perioden.

I trias-perioden som fulgte, var det fortsatt ørkener. De store amfibiene døde ut. De pattedyrlignende krypdyrene forsvant etter hvert, men ikke før de første pattedyrene hadde utviklet seg fra dem. Et av krypsdyrartene vi kaller tekodonter*, ble de aller viktigste. Mange dyregrupper utviklet seg fra dem, og en av de var dinosaurene. Vi beveger oss nå inn i dinosaurenes tid.

*
Pangea
Tekondont