Geologi er vitenskapen om jordens dannelse og historie. Ettersom jordens levealder, geologisk tid, er så lang, er den blitt delt opp i perioder. Ved hjelp av fossiler funnet i bergartene kan vi si hvilke dyr som har levd i hver periode. De første menneskene kom for eksempel for 245 000 år siden i det vi kaller kvartær-perioden, mens dinosaurene levde i krypdyrenes tidsalder som var trias, jura og kritt. De aller første dinosaurene kom i trias-perioden for 245 millioner år siden.

Alle tidsangivelsene i tabellen er antall millioner år siden.

Holocen 0,01 - 0 Nåtid.

Kvartær 1,65 - 0,01 Pattedyr fra istiden, blant dem de første menneskene.

Pliocen 5 - 1,65 Kaldt klima. Pattedyr som lignet dem vi har i dag.

Miocen 23 - 5 Fjellkjeder dannes. Gressetende, løpende pattedyr er utbredt.

Oligocen 35 - 23 Kaldere klima. Pattedyrene begynner å ligne de nålevende pattedyrgruppene.

Eocen 56 - 35 Skoger. Pattedyrene sprer seg.

Paleocen 65 - 56 Skoger. Nye pattedyrgrupper utvikler seg.

Kritt 146 - 65 Skoger, senere grunne sjøer. De siste dinosaurene.

Jura 208 - 146 Grunne hav, trekledte øyer. De første fuglene.

Trias 245 - 208 Tørt land med ørkener. De første dinosaurene og pattedyrene.

Perm 290 - 245 Fjell og ørkener. Krypdyrene dominerer på land.

Karbon 363 - 290 Sjøer, sumper. De første krypdyrene, mange amfibier.

Devon 409 - 363 Fjell og sjøer. De første amfibiene og mange fisker.

Silur 439 - 409 Mye hav. De første landplantene.

Ordovicium 510 - 439 Tørt land uten planter, senere sjøer. De første fiskene.

Kambrium 570 - 510 Store sjøer. De første dyrene med fast skall.

Jordens urtid 4600 - 570 Grunne hav. Enkle livsformer.

Fossil = Forsteininger, rester av planter eller dyr, som har levd i tidligere jordperioder og som på en eller annen måte er blitt bevart i jord- eller bergartslag.

© Anne Mette Hartveit Karlsen