Jorden vår har brukt ufattelige 4,6 tusen millioner år på å bli slik den er i dag. I begynnelsen da jorden ble til, var den bare en kule av varm, smeltet stein. Deretter begynte den å bli kaldere, og man antar det har eksistert levende vesener på jorden så lenge jordoverflaten har vært fast og kald nok, i ca. 3000 millioner år.

De første livsformene var store molekyler* som kunne dele seg. Dermed ble utviklingsprosessen satt igang. Utvikling eller evolusjon er en prosess der nye former av levende vesener utvikler seg fra hverandre og blir forskjellige.

Først levde alle dyrene i sjøen, men da det begynte å dannes oksygen i atmosfæren*, kom de første dyrene etter hvert på land også. Det startet først med en type fisk som forlot vannet og utviklet seg til amfibier*. Våre frosker og padder er eksempler på denne gruppen. Krypdyrene utviklet seg fra amfibiene. Et eksempel på et krypdyr er krokodille, øgler og slanger som puster med lunger, legger egg og er vekselvarme. Tiden for mellom 300 og 65 millioner år siden er kjent som krypdyrenes tidsalder. Innenfor dette tidsrommet var dinosaurenes tid. Pattedyrenes tidsalder kom da de store krypdyrene forsvant, og den har vart frem til i dag.

*
Molekyler = betyr "liten masse" og er satt sammen av atomer.
Fossiler = forsteininger, rester av planter eller dyr, som har levd i tidligere perioder og som på en eller annen måte er blitt bevart i jord- eller bergartslag.
Atmosfæren = luftlag som omgir jorden.
Amfibier = vekselvarme virveldyr som står på overgangen fra liv i vann til liv på land, som for eksempel padden.