Veldig mange av oss føler at vi kjenner dinosaurene. De er på en måte blitt en del av vår hverdag, selv om ingen noen sinne har sett dem i levende live. Det er som nevnt tidligere restene etter disse forhistoriske dyrene i form av fossiler, som har gitt oss kunnskapen vi har om dem. Når de fleste av oss tenker på ordet dinosaur, ser vi for oss enorme skapninger enten som digre planteetere eller som enorme, blodtørstige beist. Men selv om navnet dinosaur betyr skrekkøgle, var ikke alle like store og nifse. Det kan sammenlignes med mangfoldet blant pattedyrene i dag; fra størrelser som en rotte til den store blåhvalen.

Selv om jorden er anslått til å være 4,6 milliarder år gammel, har vi bare fossiler fra de siste 600 millioner årene. Jordens alder er blitt delt inn i geologiske perioder, og den tiden vi har fossiler fra, er blitt delt opp i perioder etter hvilke dyr og planter som satte sitt preg på de enkelte periodene. For omtrent 250 millioner år siden begynte jordens middeltid. Den omfattet periodene trias, jura og kritt og dekket tilsammen et tidsrom på vel 180 millioner år. Dinosaurene levde og satte sitt dominerende preg på mesteparten av jordens middeltid. Men det levde også mange andre virveldyr. På land fantes mange ulike typer krypdyr, fugler, små pattedyr og amfibier. I havene levde det fisk, vannlevende krypdyr og ulike virvelløse dyr.

Alt land var i begynnelsen av trias samlet i et enormt, sammenhengende superkontinent; Pangea. Siden kontinentene stadig beveger seg, er dette i dag delt opp i en rekke kontinenter med mellomliggende havområder. Vi kan lett forestille oss hvilke muligheter et sammenhengede kontinent måtte gi både landdyr og planter helt andre muligheter til å spre seg utover enn dagens livsformer har.

Pangea	Nåtid

Til toppen

I de vel 180 millioner år jordens middeltid varte, skjedde det store forandringer i landmassenes utforming og fordeling. Superkontinentet Pangea brøt sakte men sikkert opp og drev fra hverandre. Dette førte til forandringer i miljøet, noe som fikk stor innflytelse på livet på jorden.

Dinosaurene hører til krypdyrene. Dette kan vi si på grunn av måten skjelettet deres er bygget på. Som krypdyr antar man at dinosaurene hadde skjellkledd hud, noe som er blitt bekreftet ved noen fossile avtrykk av hud. Et annet viktig trekk hos krypdyrene er at de legger egg, noe som dinosaurene også gjorde. Men selv om dinosaurene var krypdyr, hadde de noen bygningstrekk som ikke stemmer med nålevende krypdyr. Det aller viktigste er at hos dinosaurene stod bena rett under kroppen på samme måte som hos pattedyrene. Forskerne diskuterer derfor blant annet om dinosaurene var vekselvarme* slik som dagens krypdyr, eller om de var jevnvarme* som pattedyrene og fuglene. Dette går vi mer grundig inn på senere.

Dersom man går ut fra at dinosaurene var vekselvarme, kunne de sannsynligvis bli opptil 200 år gammel. Dette er fordi at vekselvarme dyr lever generelt lenger enn varmblodige dyr.

Planteeter	Kjøtteter
© Joe Tucciarone

Det fantes både plante- og kjøttetende dinosaurer. De planteetende har nok alltid vært de mest tallrike. Det måtte de gjerne også være ettersom de ikke stod øverst i næringskjeden og derfor var byttedyr for de kjøttetende dinosaurene. De planteetende dinosaurene gikk både på to og fire ben. Mange av dem hadde også imponerende panser, antagelig for beskyttelse. De kjøttetende dinosaurene gikk stort sett på to ben. Og utrolig nok som det høres ut, har sannsynligvis fuglene utviklet seg fra en gruppe tobeinte kjøttetende dinosaurer. Fuglene som lever i dag er altså en fjern slektning til dinosaurene. Hva kommer du til å tenke neste gang du ser en fugl?

* Levemåte - vekselvarm eller jevnvarm