Når vi snakker om utdøen mener vi det som gjør at en art dør ut. Utrykket er kanskje et av det mest misforståtte uttrykket i paleontologien og biologien. Vi tror at utdøen er en sjelden ting, men dette er feil. At en art dyr dør ut er faktisk regelen og ikke unntaket. Så mye som 99% av alle arter av dyr og planter som har levd er borte.

Utdøen er også viktig for det vi kaller evolusjon (utvikling). Hvis ikke dinosaurene hadde dødd ut for 65 millioner år siden, ville ikke pattedyrene utviklet seg til slik det er i dag. Mennesket ville aldri blitt utviklet og pattedyrene ville sannsynligvis fremdeles vært små nattlevende mus.

Men hva var årsaken til at dinosaurene forsvant? Paleontologene som arbeider med fossilene er ikke overbevist om at den enkle forklaringen om at et meteorittnedslag er den eneste løsningen. Et meteorittnedslag består av digre steinmasser fra verdensrommet, og når disse kommer inn i jordens atmosfære og treffer kloden.

Teorien om meteorittnedslag går ut på at det ville ha sendt skyer av damp og støv ut i atmosfæren, noe som igjen ville ha skygget for varmen fra solen i månedsvis. Plantene ville visnet og de planteetende dinosaurene ville sultet. Dette ville også ført til at de kjøttetende dinosaurene ville sultet uten byttedyr å leve av. Da støvskyen forsvant, ville plantene på ny vokse og spire, men dinosaurene var borte for godt.

Andre teorier heller i den retning at dinosaurene slettes ikke døde ut på èn gang som følge av et meteorittnedslag, men at de døde ut over mange tusen år som følge av andre klima-forandringer.

Til toppen

Teorien om vulkanisme kan også være en mulig årsak. Da ville gassene fra utbruddene, som inneholdt mye svovel, skapt sur nedbør, mens røyk og aske ville skygget for solen og gjort klimaet kaldere.

Så har vi teorien om havnivåforandring. I store deler av jordens historie har store områder på kontinentene vært dekket av innlandshav med dybder på opptil 100 meter. Denne typen hav eksisterer nesten ikke i dag, så det kan være vanskelig å forestille seg disse enorme, grunne havene. Sent i kritt-perioden var store landområder dekket av slike hav. Disse havene begynte å trekke seg tilbake mot slutten av dinosaurenes tid. Denne tilbaketrekningen av havene førte til at store kontinenter fikk landbroer mellom seg, elvene ble lengre og grunnhavene ble borte. Man kan jo spørre seg om ikke denne økningen av landareal ville gi dinosaurene større områder å leve på? Det forskerne har funnet bevart av fossiler, viser det motsatte. De dinosaurene som levde på elveslettene og i de kystnære områdene taklet ikke stresset i miljøet og ble borte. Oppstykkingen av leveområdet ved tørke, og dannelsen av nye store elvesystemer gjorde at leveområdene for store dyr faktisk ble mindre.

Til sist har vi teorien om generelt miljøstress. I de siste 5-10 millioner årene av dinosaurenes tidsalder, skjedde det en stor forandring i plantelivet over hele verden. For 75 millioner år siden var det et subtropisk og tropisk klima over store deler av verden med planter som trengte mye varme. Deretter ble klimaet kaldere og planter som trivdes i mer kjølige strøk ble vanligere. Tropiske områder ble kaldere og tørrere. I de siste 3 millioner årene av kritt gikk det dårligere for dinosaurene. Antall arter ble redusert til 1/3 av hva det var mtrent 5 millioner år tidligere. Til slutt forsvant dinosaurene helt.

Til slutt har vi teorien om at alle dinosaurunger ble klekket med kun et av kjønnene. Kjønnet til alligatorer bestemmes i løpet av den perioden fosteret er i egget. Er temperaturen i egget mindre enn 30 grader celsius blir ungen en hunn, er temperaturen over 34 grader celsius blir det en hann. Hvis dinosaurene hadde det på samme måte, ville både en drastisk økning eller senking av temperaturen føre til en enkjønnet verden. Dermed ville artene dø ut av seg selv.