Velkommen
Arne
[Logg ut]
[Personlig side]

Epostliste

Stafettfortelling

Fortellingen er avsluttet :-)

Nå blir det bok. Da trenger vi en tittel og mange illustrasjoner.

Hvis dere vil skrive ut fortellingen og lese den på papir, kan dere klikke på Word-ikonet.

Siri og Per satt på gulvet i stua hjemme hos Siri. De hadde spilt ”Jakten på den forsvunnende diamant”. For et par uker siden begynte de å bygge en plankehytte oppe i treet ved den gamle ruinen borte i skogkanten. Nå hadde de bestemt seg for å gå ut og bygge videre på hytta.
Siri løftet lokket til spillesken for å sette det på plass da hun oppdaget noe som lå igjen på gulvet. Det var et krøllete papirark. Arket så veldig gammelt ut.

I dette skriveverkstedet er det slik at de nyeste innleggene kommer nederst, da blir det lettere å lese.

[Skriv nytt innlegg]

Når hun løftet opp papirarket så hun at det var en bit av et skattejakt kart. Siri ser på kartet og lurer på hvor det kommer fra. Siri løper etter Per og viser det til ham. Per sa: " Kom igjen så kan vi se om vi finner flere av bitene til kartet".

Ute i gangen hørte de bjeffing. Det var Ulv, Siris hund. Den hoppet rundt på gulvet med deler av papir overalt.Siri og Per samlet alle delene, og prøvde om de passet sammen, det var akkurat som et puslespill. Det var et kart, med en stor X i midten. Men hva viste kartet mer?

Det var et gammelt bilde. "Kanskje det er mamma sitt", tenkte Siri. Så løp hun til Per og sa:" Det er kanskje mamma sitt?" Mamma var ute på butikken. Per og Siri satte seg i sofaen og kikket på bildet. Det var et bryllupsbilde.

Da moren kom hjem, viste de henne kartet. Mor sa: "Hvor fant dere det?" Siri fortalte at den ene biten fant de på gulvet, og det de andre bitene fant de hos Ulv. "Hva slags bilde er det vi ser på kartet mamma?" Er det bryllupsbildet ditt?" "La meg se", sa mamma. "Nei, det er bildet av dine oldeforeldre som bodde her for lenge siden. Men den gangen lå huset borte ved skogkanten der den gamle ruinen er."

Siri og Per så på kartet. Hva viste det? "Vi løper opp til den gamle ruinen", sa Per. De løp ut. Nå så de at krysset på kartet var midt i ruinen. "Dette må være kjelleren i huset", sa Siri. "Vi må grave i bakken", sa Per. De hentet spader og satte i gang. Plutselig fant de et lite skrin. De åpnet det. Der lå det et papir, det så ut som et nytt kart.

Kartet viste et nytt kryss, som laa til venstre for der de sto. De skulle gaa 10 skritt til venstre, og saa litt mot nord. Siri og Per gikk ti skritt til venstre, saa litt mot nord, men hva fant de der? Der laa det masse steiner i en haug, de hadde mose paa og saa gamle ut. De beynte aa lofte vekk steinene en for en. Au, der ble Siri bitt av en edderkopp! Hun begynte aa graate.

Per trøstet Siri og sa:Den edderkoppen er ikke giftig,så det kommer det å bli fort bra igjen.Men nå må vi grave videre! Etter en stund så de noe som stakk fram mellom steinene.Det glitret og blinket i noe... "Hva i all verden er det?",sa Siri ivrig og hadde alt glemt den vonde finger'n. "Jeg vet ikke",sa Per,men det finner vi snart ut!

Det var en gullpenge som noen hadde mistet ! De var veldig glade fordi de hadde funnet den gullpengen. Det var et bilde av oldemoren deres paa den ! De graver videre for aa se om det er noe mer der, og de finner en annen gullpenge !

Denne gullpengen hadde bilde av oldefaren deres! Siri og Per lurte på hva disse gullpengene hadde blitt brukt til. Plutselig hørte de rasling i buskene bak seg!

De snudde seg raskt for å se hva raslingen var. Heldigvis var det bare Ulv som kom logrene mot dem. Men hva i all hverden var det han hadde i munnen? Siri tok det varsomt fra ham og sammen med Per fant de raskt ut at det var en gammel oljelampe som Ulv hadde gravd frem like bak dem. Utenpå oljelampen var det klistret en slitt og brun lapp med nesten helt uleselig tekst.

Siri forsøkte å lese hva som stod på den brune lappen. Hun kunne se bare noen av ordene. Det stod skrevet: " GULLP... SOM ER I HUS S..AL SENDES TIL ONK.. TOM I USA". Per snudde seg mot Siri og lurte på hvem onkel Tom kunne være. De begynte å grave etter flere gullpenger. Etter mange timers graving hadde de funnet 48 gullpenger. De hadde begynt å bli mørkt og de måtte gå hjem. Da de kom hjem spurte de moren hvem onkel Tom var.

Men det var får sent. De måtte legge seg. De trodde at de drømte, men det var noe ekte. Det kom en tyv da de sov. Den tok gullpengene som var i Siri og Per sin hånd og så gikk han ut. Og så, neste dag da de våknet da gespet de kjempehøyt fordi de var så trøtte. Haaaaaaahhh.... Og så trodde de at de så en finger av en tyv. Men det var en kameleon som stakk tungen ut. Og så dro de på jakt etter tyven. De fant han og prøvde å ta han, men tyven var så sterk. Han bare tok Siri og Per og kastet dem fra seg.

Hva skulle de gjøre nå. Kanskje de kunne lage en felle. Per og Siri løp fort, slik at de kom et stykke foran tyven. Der bandt de et tau mellom to trær. Da tyven kom løpene, falt han over tauet. Han slo hodet sitt og besvimte da han falt. Per og Siri bandt ham fast og samlet sammen pengene.

Plutselig så Siri og Per en politimann. De spurte politimannen om han kunne fange tyven. Politimannen sa at han skulle prøve å fange tyven og sette han i fengsel og så fanget han tyven og satte han i fensel. Siri og Per fikk gullpengene tilbake og gikk hjem.

Da de kom hjem gikk de rett til Siris mamma og viste henne den brune lappen som de hadde funnet i ruinen. Enda hadde de ikke fått vite hvem onkel Tom var. Siris mamma måtte tenke seg om lenge. Men så sa hun: "Nå husker jeg det! Det er min gamle onkel som dro til USA for lenge, lenge siden. Jeg var like gammel som dere siste gang jeg så han. Faren min ble med onkel Tom, og da han kom hjem, sa han at onkel Tom ville bo i USA resten av livet. Han er nok en gammel mann nå, men han lever sikkert ennå." "Vi må finne ut adressen hans og skrive til ham!" sa Siri og Per i munnen på hverandre.

Men så kom plutselig Siri på at de jo kanskje kunne rimge til onkel Tom i steden for å skrive brev. "Dere kan jo ikke ringe før dere har funnet telefonnummeret til onkel Tom" sa mamma. "Det er forresten ikke sikkert at han har telefon". "Vi må lete etter onkel Toms telefonnummer - det er klart han har telefon" sa Per. "Men hvor skal vi lete ?" "Har ikke du noen brev liggende fra USA mamma" spurte Siri. "Kanskje telefonnummeret til onkel Tom står i et av dem ?"

Siris mamma gikk opp på loftet for å lete etter brev fra onkel Tom. Da hun kom tilbake hadde hun funnet et brev. Siri og Tom leste brevet. De fant adressen til onkel Tom men det var ikke noe telefonnummer i brevet. Da spør Tom om Siris mamma kan ringe til opplysningen for å finne telefonnummeret til onkel Tom. Siris mamma ringer og får tak i telefonnummeret. Siri ringer nummeret til onkel Tom. Hun lurer på om han er hjemme. Kanskje han kan forklare hvor gullpengene kommer fra? Siri hører at telefonen ringer og så er det en stemme som sier. HALLO .....

- Hei. Er det Onkel Tom? - Ja det er det. Hvem er det som ringer? - Det er Siri, datteren til niesen din i Norge. Siri fortalte om gullpengene, skattekartet og tyven. Ahhhh sa Onkel Tom. Jeg skal fortelle deg alt om gullpengene og hvorfor vi gravet dem ned.

Onkel Tom fortalte. Jeg og vennen min Tomas gravde ned gullpengene fordi vi lekte med noen andre gutter skattejakt. Jeg og Tomas lagde et kart så de andre guttene kunne få kartet og finne skatten. Så kom noen slemme gutter og tok kartet fra vennene mine. De gjemte kartet i huset. Men jeg visste ikke hvor de la det. De slemme guttene begynte å leke med fotballen sin og glemte kartet. Jeg og vennen min glemte gullpengene fordi det kom sirkus til byen for første gang. Det må være Tomas som har skrevet lappen om at pengene skal sendes til Tom.

- Når vi har disse gullpengene så kanskje vi kan sende dem til deg?- spør Per. - Dere kan sende dem hvis dere vil - sier Tom. - Hvorfor trenger du disse gullpengene? - Jeg vil gi dem til de fattige. - Ha ha ha! Jeg vet hva du skal med dem - sier Per

Jeg synes du skal komme hit om du vil ha de, sa Per. Javel, skal tenke litt på det, sa Tom. Dagen etter ringte telefonen. Hvor kan vi møtes?sa Tom.I støubakkgaten 7. To timer etterpå møttes de. Da han kom tok Tom gullpengene fort ut av Pers hender og gikk fort ut og ringte til vennen sin nemlig Tomas og sa: ha ha ha nå har jeg de!.....

"Det kan ikke være onkel Tom" sa Per. "Fordi han var ikke så gammel, og dessuten kunne han ikke komme fra USA til Norge på to timer". "Etter han!" Siri og Per løp ut og hengte et tau mellom to trær, så kom den mannen som hadde sagt han var onkel Tom rett foran tauet. Men denne gangen så hoppet han over tauet. "Søren og, det virket ikke", sa Per. Men plutselig snublet mannen over en stein og falt i bakken.

Da ble han rasende sint og løp sin vei. Siri og Per løp så fort de kunne etter han. De løp så langt at de kom til Sverige. Mannen sprang til en båt, og hoppet om bord. Siri og Per kom for sent til båten.

Da gikk de til en annen båt. Så kom de frem til Danmark. Da løp Per en annen vei og kom foran tyven. Tyven ble forskrekket og mistet alle gullpengene og løp vekk. Da reiste Siri og Per hjem igjen og la seg til å sove...

Neste morgen så våknet de opp så var gullpengene stjålet igjen. Siri trodde at det var han som hadde sagt at han var onkel Tom. Men Per visste at det var ikke ham fordi han så noen større spor på bakken. Da så de den ordentlige onkel Tom utenfor huset med alle gullpengene i hånden. Siri sa: "etter han!". Men Per sa: "Nei, se! Et brev på veggen!" I brevet var det skrevet "Det var ikke meg eller Tomas som gravde ned de gullpengene. Pengene tilhører noen fremmede. ha ha ha nå er jeg rik..."

Mammaen til Per og Siri ble nå så sint at hun gikk rett bort til onkel Tom og tok pengene fra ham. Hun sa: "Nå er det nok tull". "Bli med oss inn så kan du fortelle sannheten til Per og Siri. Onkel Tom beklaget at han hadde vært dum og ble med de inn. Onkel Tom fortalte at gullpengene hadde tilhørte Per og Siri sine besteforeldre. Den brune lappen var det onkel Tom som selv hadde skrevet for 50 år siden fordi han ønsket seg disse gullpengene. Besteforeldrene til Siri og Per var nå døde. Siri og Per sin mamma og onkel Tom bestemte at alle gullpengene skulle gis bort til noen som trengte hjelp. De spurte om Per og Siri hadde noen ønsker.

Siri og Per snakket litt sammen, men det tok ikke lang tid foer de begge var enige om hvem som skulle faa gullpengene. "Vi gir den ene halvparten til Redd Barna", sa Siri, "og saa gir vi den andre halvparten til flodboelgeoffrene", sa Per.

Sender bilde senere.

Nytt innlegg: (nye innlegg kommer nederst.)

Tittel: Tekstbehandlar (HTML-editor) | PedITor