En mann gikk ut sammen med sønnen sin og kjøpte et esel. De var glade og fornøyde begge to der de gikk og trakk dyret med seg.Så kom en  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge ridende på hesten sin, og han ropte: – Dere er to dumminger! Tenk å gå på beina! I hvert fall kunne én av dere  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge på eselet! Sønnen sa: – Mannen har jo rett. Sett deg opp på eselet du, far. Jo, faren satte seg på eselet, og så ruslet de videre. Etter ei stund kom en kone forbi. Hun ristet på hodet og sa: – Du er ikke en snill far! Der sitter du og rir og lar den svake, lille sønnen din gå! Faren steg ned og lot sønnen ri på  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge. To gamle  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge kom forbi på veien, og de sa til hverandre: – Se på den unge, friske fyren, han lar den gamle faren sin gå der og traske! Da satte faren seg opp på eselet  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge sønnen. Nå var de to på eselryggen. Deretter møtte de en ung  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge som så på dem og sa: – Fy for skam! Tenk å la det vesle dyret bære to store,  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge mannfolk. Hvis det hadde vært rettferdighet til, så hadde dere to båret det stakkars dyret! Hva skulle de gjøre nå, mon tro? Jo, de surret føttene sammen på eselet, og så stakk de en  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge igjennom og løftet eselet opp og bar det. Hvor lenge de bar  bakbondeeseletgubberjenteristangtunge og hvor lang vei de hadde å gå, er det ingen som vet, for ingen har skrevet det opp og fortalt det.