Syntaks

Det som står mellom to store skiljeteikn (punktum, utropsteikn og spørjeteikn), kallar vi ei . Ei er ei ytring som minimum inneheld subjekt og verb i presens, preteritum eller imperativ. Unntak: I ei imperativsetning manglar til vanleg subjektet.
er setningar som ikkje inngår som ledd i andre setningar. Dei fungerer som sjølvstendige ytringar.
Ei står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setningar. innleier vi med subjunksjonane at, om eller med spørrepronomena kva og kven.
har same funksjon som adverb har i setningar. Setningane fargelegg språket, og dei fargelegg det som skjer.
er det som står att når vi fjernar leddsetninga(ne) frå ei heilsetning. Ei setning som ei leddsetning er eit ledd i, kallar vi for leddsetninga.
Eit enkelt ord kan vi ofte byggje ut til ei gruppe ord, slik at den nye gruppa har den same funksjonen i setninga som det enkelte ordet. Borna et er ei fullstendig setning som består av to ord. I staden for borna kan vi ha eit lengre ledd: Dei aller yngste borna i familien et. Eit slikt ledd er ein .