1 I dei dagane lét
keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius
var landshovding i Syria. 3 Då fór alle heim, kvar til
sin by, og skulle skriva seg i manntalet.
4 Josef òg fór
frå byen Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som
heiter Betlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt,
5 og skulle skriva seg der. Maria, festarmøya hans, var med han.
Ho venta då barn. 6 Og medan dei var der, kom tida då ho
skulle føda, 7 og ho fekk son sin, den fyrstefødde; ho
sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje rom åt dei
i herberget.
8 Det var nokre gjætarar
der i grannelaget, som låg ute og vakta sauene sine om natta.
9 Best det var, stod ein engel frå Herren framfor dei, og Herrens
herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei fælande redde.
10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Eg kjem med bod til
dykk om ei stor glede som skal timast alt folket. 11 I dag er det fødd
dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og det skal
de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.»
13 Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei
lova Gud og kvad:
14 «Ære vere
Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske som Gud har hugnad i!»
15 Då englane hadde
fare frå dei og attende til himmelen, sa gjætarane til kvarandre:
«Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har
hendt, og som Herren har kunngjort oss.» 16 Så skunda dei
seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba.
17 Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte
sagt dei om dette barnet. 18 Alle som høyrde på, undra
seg over det gjætarane fortalde. 19 Men Maria gøymde alt
dette i hjarta sitt og grunda på det. 20 Og gjætarane vende
attende, medan dei lova og prisa Gud for det dei hadde høyrt
og sett; alt var så som det hadde vorte sagt dei.