Det gamle Hellas

I antikken var ikke Hellas ett land slik det er i dag.
Fastland og øyer var delt inn i mange bystater.
Disse besto av en by med landområder rundt.
Hver bystat hadde sitt eget styre. 
De hadde sine egne lover og sine egne herskere.
Bystatene var ofte i krig med hverandre.
Men de kunne også slå seg sammen og gå til kamp mot fiender som ikke var greske.

Athen og Sparta var de mektigste bystatene.
Men de var meget forskjellige.

I Athen elsket de musikk og kunst.
De bygd praktfulle byggverk.
De var opptatt av at byen deres skulle være vakker.
Mennene brukte mye av tiden til å diskuterer hvordan bystaten skulle styres. Alle frie menn som var oppvokst i Athen fikk si sin mening og være med å bestemme.
Mennene stemte om de var for eller imot et forslag ved å rekke opp hånda

Athenere kalte denne måten å styre på for demokrati.
Det betyr at folket er med og styrer.
Kvinner, slaver og innflyttere hadde ikke stemmerett.

 

Hver niende dag hadde folkeforsamlingen møtte på toppen Pnyx. Møtene kunne ikke begynne før det var 6000 medlemmer.
Folkeforsamlingen lagde lover, skrev ut skatter og tok andre viktig avgjørelser. De trakk lodd om hvem som skulle være dommere, og hvem som skulle styre møtene i folkeforsamlingen.
Vi kan jo bare tenke oss hvor lang tid slike møter tok når det på den tiden bodde ca 40 000 frie athenske menn i bystaten og alle hadde rett til være med å bestemme.

I Sparta var det annerledes der brukte mennene de meste av sin tid til militærøvelser. Allerede da guttene var sju år måtte de flytte hjemmefra .De skulle trenes opp til å bli gode soldater.

Livet de levde var hardt, med enkel mat og dårlig med klær.

Spartanerne mente at at guttene ble bedre soldater hvis de hadde det fælt.
Guttene måtte bo i militærleiren til de var 30 år og militærtjenesten fortsatte til de fylte 60 år.

Kvinnene i Sparta måtte også trene og holde seg sterke, fordi de skulle føde sunne og sterke barn.

Uttrykket å leve spartanske betyr at man bare har det mest nødvendigste å leve av.

Grekerne hadde felles språk og litteratur. 
Mange grekere kunne lese og skrive.
De greske dikterne skrev dikt, fortellinger og skuespill om greske guder og helter.

Det fantes også andre skriftlige kilder. 
De forteller oss om hva menneskene var opptatt av på den tiden.
De gamle skriftene viser at grekerne skrev uten mellomrom mellom ordene.

Religion

Alle grekerne trodde på de samme gudene. 
Gudene deres var kloke, mektige og udødelige. De oppførte seg på en måte som mennesker. Grekerne bygde mektige templer for gudene sine. Der kunne folk be og gi offergaver for å få hjelp av gudene.
Hver gud hadde ansvar for hvert sitt spesielle område.

Bildet er av gudenes konge Zevs

Hellas er kjent for sine flotte bygninger og skulpturer. Arkitekter og håndverkere bygde praktfulle templer. Et av de mest kjente er Akropolis i Athen.
Billedhuggere skapte store statuer av guder, dikter, filosofer og idrettsmenn. De fineste skulpturene ble lagd i bronse eller marmor og malt i farger.

Bildet Greske Gudinner er lenket fra Nettstedet kunstweb

De  bygde templer av marmor og pyntet dem med relieffer.
Relieffer er et bilde hogd ut i stein eller formet i leire.

Grekerne brukte leirkrukker til å oppbevare mat, olivenolje og vin. Pottemakerne lagde de vakreste krukker og vaser og malte dem med guder og mennesker på.
Ved å studere disse bildene kan vi lære mye om hvordan menneskene levde den gangen.

Grekerne var også opptatt av teaterkunsten .
De bygde store utendørsteatre. Teaterstykkene kunne være triste, (tragedier) eller morsomme, (komedier).
De greske skuespillerne brukte masker når de fremførte skuespill