Globalskolen 08-09 > 5. årstrinn > Samfunnsfag > Fagartikler > Hva er et samfunn? I


[Logg inn]


   

Hva er et samfunn? I

Teksten er hentet fra samfunnsfag 5, Gyldendal forlag

Hva er et samfunn

I klassen er dere sammen hver dag.
Dere gjør mye forskjellig sammen.
Dere har mye felles.
Vi kan si at klassen er et lite samfunn.
Men hva er et samfunn?
Mange forklarer det slik:


Et samfunn er ei gruppe mennesker som hører sammen på en eller annen måte.

En familie er et lite samfunn. En skoleklasse er også et lite samfunn, mens hele skolen er et større samfunn.
Alle som bor i Norge, er sammen i et stort samfunn; vi kaller det ofte storsamfunnet.
Det største samfunnet er verdenssamfunnet.
Der er alle som bor på Jorda, medlemmer.

Når vi snakker om samfunnet uten å si mer nøyaktig hva det er, mener vi som regel det norske samfunnet, storsamfunnet. Medlemmene i et samfunn har noe felles.
Det kan være at de lever sammen, at de møtes av og til for å gjøre noe sammen, eller at de bor i samme land.
Et samfunn har visse regler for hvordan medlemmene skal oppføre seg mot hverandre.
Noen av reglene kan være skrevet ned.

Å høre til

Å høre til i et samfunn gir trygghet.
Vi har noen å gå til, noen å snakke med,
noen som bryr seg om oss.
Vi kan få trøst og oppmuntring hvis vi er lei oss, vi kan trøste og oppmuntre andre.
Vi føler at vi ikke er alene, at vi hører til et sted.
Vi opplever vennskap og samhold.
Det gir glede å ha noen å være sammen med. Vi blomstrer opp, vi ler mer sammen med andre.
Det er lettere å finne på noe moro. Det er både nyttig og praktisk å leve i et samfunn.
Familien din, for eksempel, sørger for at du får mat og klær og tak over hodet.
I storsamfunnet er vi mange.
Derfor kan storsamfunnet løse en del oppgaver som vi ikke greier alene.
Skolen dere går på, for eksempel, er det storsamfunnet som har sørget for.

Å leve sammen

Har dere tenkt på at vi sender signaler til hverandre når vi er sammen? Det er selvsagt alt vi sier, men det er også smil eller alvorlige blikk, et skuldertrekk eller en klem.
Det er ikke sikkert vi er oppmerksomme på alle signalene engang. Men de er der, og de er faktisk med og avgjør hvem vi liker å være sammen med.
Noen ganger oppfatter vi signalene feil.
Til og med når vi snakker med hverandre, kan vi gjøre det. Vi misforstår.
 Da kan det av og til oppstå vanskelige eller ubehagelige situasjoner. Det er ikke uvanlig at to personer oppfatter ting så forskjellig.

Måten vi snakker på

Måten vi snakker til hverandre på, betyr ofte like mye som ordene vi sier. Hvis vi snakker i en hard tone, tror folk at vi er sinte, selv om vi ikke mente å være uvennlig.
Da kan vi risikere at de snakker sint til oss også.
Enda verre er det hvis vi kjefter og skjenner og sier stygge ting til hverandre. Da er det ikke lett å bli venner etterpå. For noen er det blitt en vane, eller skal vi si uvane, å snakke slik. En blid og vennlig stemme, derimot, kan gjøre oss glade. En spøk og litt godt humør har mye å si.
Selv den som er sur og lei seg, kan bli i bedre humør av det. Men vi "snakker" med kroppen også.

Kroppsspråket kan si mye om hva vi synes om hverandre. Hvis noen behandler oss som luft, eller hvis de står der med et litt hånlig smil, føler vi oss kanskje ikke så mye verdt.
Og dessuten, vi kan ikke forsvare oss heller, for de har ikke sagt noe. Hvis vi ser på dem vi snakker med, smiler, snur oss mot dem og virker interessert, viser vi at vi vil være venner.

Sender, mottaker og budskap.

To som snakker sammen, sender meldinger, eller budskap, til hverandre. Den som snakker, kaller vi sender.
Den som lytter, kaller vi mottaker.
Selv om vi forstår ordene den andre sier, kan vi likevel misforstå budskapet.
Hvordan skal vi unngå at det skjer?
Senderen må si det han eller hun mener. Dessuten må senderen tenke på mottakeren og ordlegge seg slik at mottakeren forstår.

Mottakeren må lytte aktivt og prøve å forstå hva senderen ønsker å si.
Hvis budskapet er uklart, må mottakeren spørre hva senderen mener.
Senderen må gjenta budskapet, kanskje på en ny måte.