Globalskolen 08-09 > 5. årstrinn > Samfunnsfag > Fagartikler > Landskap i Norge


[Logg inn]


   

Landskap i Norge

Det finnes mange slags landskap i landet vårt.

Grovt sett kan vi dele dem inn i to typer:

Naturlandskap og kulturlandskap.
 

NATURLANDSKAP

Landskap som ikke i særlig grad er preget av mennesker, 
kaller vi naturlandskap.
Et naturlandskap tar ofte navn etter den storformen som preger det.
Vidder på fjellet kaller vi viddelandskap
Fjordene som skjærer inn i landet, er fjordlandskap.
Noen landskap kan ha flere kjennetegn slik at vi kan sette flere navn på samme landskap. Fjordlandskapet kan også være et kystlandskap.
 

KULTURLANDSKAP

Landskap som er påvirket av mennesker, kaller vi med et fellesord for kulturlandskap.
De mest kjente kulturlandskapene er bylandskapet og jordbrukslandskapet.
 

Bylandskap

I et bylandskap er det mange store og høye bygninger, gater og veier.
Men i bylandskapet kan vi også finne grønne lunger, parker med trær, busker og grønt gress.

 

Fjell og viddelandskap

Dette flate landskapet uten skog kaller vi viddelandskap.
Dette landskapet har få eller ingen spor etter mennesker.

 


Dallandskap

Dalene er gravd ut av den store isbreen i istida.
Oftest er dalene som isen har gravd ut, formet som bokstaven U.
Selve dalen er et naturlandskap, men når menneskene har forandret på naturen men bygging av hus veier, åker osv. kaller vi det for kulturlandskap.
Et landskap hvor vi ser tydelige spor etter mennesker.

Fjordlandskap

Fjordlandskapet er som dallandskapet gravd ut av den store isbreen.
Fjordlandskapet er egentlig en dal som isbreen har gravd ut, men som er fylt med havvann. Fjordlandskapet har mindre påvirkning fra menneskene enn dallandskapet.


 

Kystlandskap

Langs hele kysten finner vi kystlandskap. De kan være ganske ulike.
På Sørlandet er det et flatere kystlandskap. 
På Vestlandet og i Nord-Norge er det ofte bratte fjell med en liten stripe land nede ved sjøen. 

 

Skoglandskap

Et landskap hvor skogen dominerer. kaller vi skoglandskap
Etter istiden kom trærne til landet. Frø ble fraktet med vinden fra områder som hadde vært isfrie i sør og øst.

Løvskogen var den som slo seg til først i landet vårt.
På den tiden var været varmere enn i nå
Nå er det lite igjen av disse løvskogene.

Barskogen
I landet vårt har vi store områder med barskog
Barskogen gir oss tømmer av furu og gran.
Disse materialene blir brukt som bygge­materialer.
Trærne kan også males opp til tremasse som de kan lage til papir.

 

  

 

Jordbrukslandskap

I et jordbrukslandskap ser vi gårder, åkrer, beite­marker, veier og ofte små striper og øyer av naturlig vegetasjon.
Det er mennesker som har forandret landskapet..
Vi har bygd hus og veier, og vi har dyrket korn og grønnsaker og latt husdyrene gå på beite. Menneskene må dyrke jorda for å få mat. Jordene må være store og så slette som mulig for at skurtreskeren skal kunne arbeide raskt.
Menneskene har derfor jevnet ut bakker og hauger
for å få slike store og flate jorder:

 

Mange av plantene og dyra som var i landskapet tidligere har dermed forsvunnet. Hvis vi vil ta vare på mangfoldet i naturen, må vi passe på at vi har flere typer kultur­landskap. 

      

Hva slags landskap?

Landskapet i et område består av landformer, vegetasjon, vannet og det mennesker har skapt. Landformene kan være både storformer og småformer. Vegetasjonen kan være naturlig, som skog, eller den kan være skapt av mennesker, for eksempel åkrer og beiter.

En landskapssirkel forteller oss hvordan fordelingen av vann, jordbruksjord, skog og annet er i et område, et fylke, et land eller en verdensdel. Sirkelen under viser hvordan fordelingen er i landet vårt.

Den blå fargen viser hvor mye av landet som er dekket av ferskvann, elver og innsjøer.

Den gule fargen forteller hvor mye som er dyrket mark eller beitejord.

Den grønne fargen er det mer av, det er andelen av skog.
Nesten en fjerdedel av alt landskap i Norge er skoglandskap.

I Norge er andelen av det vi kaller «Annet», svært høy. Det er fordi vi i landet vårt har store områder med fjell, vidder, myrer og kratt. 
 

Illustrasjonen er hentet fra læreverket Globus 5, Cappelen forlag

Bildene i teksten er hentet fra multimediabasen.