Den gamle kirka 

var ei stilrein langkirke av stein med våpenhus, tårn, kirkeskip og kor, men uten sakristi. Den  hadde to pulpiturer eller trev, som de gjerne ble kalt, et på nordveggen og et på vestveggen over inngangsdøra.

Kirka hørte til den romanske stilperioden som varte fram til 1250. Trolig var den av samme alder som nabokirkene i Tveit og Vestre Moland, altså bygd en gang på 1100-1200 tallet.

Ved stoltildelinga i 1776 hadde den 36 benker, 18 på hver side, med plass til 275 voksne personer, mennene på høyre side ("Mandfolkstoler" og kvinnene på venstre "Fruentimmerstoler".    Hver gård hadde sin benk med dør for. På trevet var det plass til tjenere og husmenn med sine koner. Ved den siste stoltildelinga i 1852 var det 290 sitteplasser.

På altertavla, som etter tradisjonen skal ha vært fra Christian IV's tid (1588-1648), var det utskårne trefigurer og en del tekster skrevet på latin.

Prekestolen, som det var baldakin eller tronhimmel over, var det og utskjæringer på.

Fra 1830-åra begynte det å bli snakk om å bygge på kirka eller å bygge ny. Bare omlag en måned etter at formannskapslovene hadde trådd i kraft 1.januar 1838, kom dette spørsmålet opp i kommunestyret. Etter mange års drøftinger endte det med at gamlekirka ble revet i 1858 og ei ny kirke bygd i stedet.

 Kirkene i Birkenes