Gamlekirka

Den neste kirka i Vegusdal som gjerne ble kalt Gamlekirka, var ei laftebygd tømmerkirke. Det var ei langkirke om lag 13 meter lang, 8 meter brei med ei takhøyde  på om lag 9 meter. Den hadde  våpenhus, kirkeskip med pulpiturer (trev) og kor, men verken tårn eller sakristi. Kirkeklokka skal ha hengt inne over våpenhuset med en glugg over vestveggen for lydens skyld.

Den fint utskårne portalen ble flytta over fra stavkirka til tømmerkirka. Der stod den og pryda døråpningen til kirka ble revet. Da ble den sendt til Oldsaksamlingen i Oslo.

I 1707 fikk sorenskriver Lyth-Ørum tillatelse til å lage et familiegravsted "i eller ved koret". Det betalte han 12 riksdaler for, like mye som for 5 kyr. Samme året ble dattera gravlagt der sammen med to tidligere døde barn, som ble flytta dit fra Herefoss. Der ble han selv gravlagt 3.mars 1724 etter at han hadde falt av hesten og slått seg i hel ved Engelsåna mellom Furholt og Bresåsen på heimveg fra Herefoss.

Alderen på kirka er det litt strid om. I ei visitasmeling fra 1851 står det at Vegusdal kirke er bygd i 1720, Men det er galt, sier Trygve Vestøl i 100-års skriftet, for fra 1660 og utover var det store reparasjoner på kirka. Han meinte det måtte være rett det som tradisjonen sier at den var 315 år, da den ble revet. De fant årstallet 1552, ble det hevda.

Over kirkeskipet var det et låsbart loft. Det var militært lagerrom til våpen og soldatutstyr. På 1700-tallet hadde soldatene ofte eksis etter gudstjenesten. Eksisplassen ved Vegusdal gamle kirken hette Kyrkjemonen, "en tørr Lyngmo paa 150x60 Alner". (95x38m)

Gapestokke stod utenfor den nordre kirkegardsporten. Tremerra, som ble brukt til å straffe soldater med, stod på vestsida av krikegården, der det gamle bedehuset stod.

Om Stavkirka

Om Nykirka

Om Vegusdal kapell

 Kirkene i Birkenes