Rød Brennmanet
-
Cyanea
capillata
Tentaklene til brennmaneten kan strekke seg over 30 meter.
Brennmaneten (vi har en blå og en rød) hører til ordenen Semaeostomaeida (Gr.semaia = militærfane + Gr. stoma = munn).
Vi finner de største og vanligste manetene ved vår kyst i denne ordenen. De fleste er i størrelsesområdet 50 - 500 mm i diameter, men enkelte arter kan bli opptil 2 meter brede. De har den tradisjonelle, og godt kjente, manetbygningen, og flyter mer eller mindre passivt som plankton i de frie vannmassene. De kan flytte seg vertikalt ved hjelp av pulserende bevegelser. Noen spiser bare småpartikler og plankton, mens andre fanger større bytte som fisk. I den nordøstlige Atlanteren finner vi 8 arter.
Rød Brennmanet - Cyanea capillata
Utbredelse:
Nordlig circumpolar utbredelse. Biscaya som sydligste grense, nord til
Arktis. Meget vanlig langs hele norskekysten.
Beskrivelse:
De aller fleste nordmenn kjenner til denne arten. Mange har hatt ett eller
annet ublidt møte de brennende tentaklene. Arten med sine opptil 2 meter
i diameter er verdens største polyppdyr. De arktiske eksemplarene blir
størst. Tentaklene kan i full lengde strekke seg 30 meter. Fargen er dyp
rød/rødbrun.
Levested:
Opptrer i de frie vannmasser i det øverste vannlag.
Biologi:
Brennmaneten lever i ca. ett år. I april - mai kan man observere små
eksemplarer av arten. Veksten er meget rask, men er først og fremst
avhengig av næringstilgangen. Arten er særkjønnet. Om sommeren (juli -
august) skjer befruktningen. Da etter at spermien fra en hannmanet har
svømt inn igjennom munnen til hunnmanetens mavehule. De nyklekte
planulalarvene starter utviklingen beskyttet inne i moren. Etter kort tid
legger de ut på svømmetur, før de bunnslår og danner et fastsittende
polyppstadium (scyphistoma). Larvene fester seg til steiner, alger,
skall eller lignende på grunt vann. Fra en opprinnelig larve skjer det
videre en ukjønnet formering gjennom scyphistomastadiet, og i mars-april
frigjøres (strobilering) det 3 - 5 småmaneter (ephyra).
Disse vokser så opp til nye kjønnsmodne stormaneter. På høsten avtar
antall maneter, og i løpet av vinteren vil de aller fleste være gått
til grunne. Av og til kan det skje en ny strobilering om høsten. Manetene
fra disse vil kunne leve ut vinteren, men vil gå til grunne i en
vinterstormene. Scyphistomer som sitter på stein eller alger kan bli
flere år gamle, og på den måten bidra med flere strobileringer.
Brennmanetene livnærer seg først og fremst av plankton. store individer
vil også ta mindre fisk. Den blå brennmaneten skiller seg i liten grad
ut fra den røde. De åpenbare forskjellene er farge, og størrelse.
Kjønnsmodne varianter av den blå trenger ikke være mer enn 40 mm i
diameter, mens fullvoksne individer sjelden blir mer enn 200 mm brede.
Ubehagelig neslegift:
Det er kjent at neslegiften fra brennmaneten er ubehagelig også for oss
mennesker. Ved lettere tilfeller fremkalles det svie og noen ganger
blemmer. Ved alvorligere tilfeller kan det medføre muskelkrampe, med
tilhørende åndenød, svekkelse av hjertevirksomheten, irritasjon av
luftveiene (snue), og angstfølelse/matthet. Jeg har for morro skyld
slått opp i boken "Kjerringråd for store og små plager" av
Mirian Wicklund for å se om jeg fant noen kjerringråd mot denne
neslegiften på huden, her er et utdrag:
1. Ammoniakk sies å hjelpe, flytende ammoniakk er vel noe de færreste har med på badetur, men urin skulle inneholde riktig dosering av ammoniakk. Er du passe desperat, kan du prøve å tisse på utslettet!
2. Glassmanet sies også å hjelpe, legg på en glassmanet umiddelbart etter det ublide møtet, og se om det hjelper.
3. Det nevnes også at melk og fløte muligens kan dempe irritasjonen litt.
Hvis du prøver noen av disse rådene og finner noe som hjelper blir jeg takknemlig for en mail om dette, eller kanskje du har noen andre gode råd?
