Rød Kråkebolle-
Echinus escukentus

 

Utbredelse       Levested     Biologi     Nytteverdi
     Foto: Erling Svensen
Denne røde kråkebollen er meget vanlig
 
Den røde kråkebollen tilhørere ordenen Echinoida
Regulære sjøpiggsvin. Dette er de sjøpiggsvinene som vi vanligvis kaller kråkeboller. De er kuleformete pigghuder, med et skall som er perforert med fem doble rekker med porer. Tarmen er gjennomgående, og endetarmsåpningen sitter på toppen av skallet. De fleste beiter på alger eller fastsittende dyr som for eksempel rur og mosdyr. Ved norskekysten er det registrert 7 ulike arter. Det står mer om sjøpiggsvin på denne siden: Sjøpiggsvin

Til toppen

 

Rød Kråkebolle - Echinus esculentus

 

Utbredelse: 
Vi finner den i Nordøst-Atlanteren fra Portugal til Nord-Norge, og på Island. Langs hele norskekysten.

Beskrivelse:
Dett er vår største kråkebolle, og refereres ofte til som rød kråkebolle, eller vanlig kråkebolle. Skallet kan nå en diameter på minst 160 mm, men vanligvis blir den ikke større enn 100 mm. Skallet er kuleformet, rødt/rosa, tett besatt med relativt korte, omtrent like lange pigger med fiolett spiss. De har hvite festepunkter for piggene. Det forekommer hybridisering (forplantning mellom to arter) med langpigget kråkebolle, Echinus acutus. Arten Echinus elegans ligner mye på E. esculentus, men finnes på betydelig dypere vann (50-2000 m). Denne har pigger med ulik lengde og er ordnet i tydelige og regelmessige lengderekker. Videre er den noe flattrykt i formen. E.elegans blir ikke så stor, neppe særlig mer enn 50 mm i diameter. En enda sjeldnere art i slekten E. tenuispinus, er registrert ved Bergen. Den er nesten helt kuleformet, og har et nærmest hvitt skall.

Levested:
Trives blant alger på hardbunn fra strandsonen ned til om lag 40 m. Den er funnet ned til 1200 m dyp. Meget vanlig.

Til toppen

Biologi:
Arten beiter primært på større alger, spesielt tare, særlig de som er besatt med mosdyr. Den spiser også fastsittende dyr. Forplantningen foregår på forsommeren. I Skottland er veksten av denne arten som følger:

  • 1. år -  opptil 40 mm i diameter.
  • 2. år - 40 - 70 mm (i diameter).
  • 3. år - 70 - 90 mm (i diameter).
  • 4. år - opptil 110 mm (i diameter)

De aller største individene er trolig 7-8 år gamle.

Nytteverdi:
Gonadene (kjønnskjertlene) spises i flere land, blant annet i Storbritannia og Portugal. Kvaliteten på gonadene er best før forplantningen  om forsommeren.

Til toppen

Oppgaver