Foto: Karl Torvaldsen
Dette er det bildet som ligger til grunn for bakgrunnsbildet mitt. Her ser du kråkebollene som beiter på taren.

Skog under vann?
Ja det er faktisk mulig.....det ser i alle fall sånn ut med de meterhøye tarestilkene (Laminaria hyperborea) med de lett vaiende trekroneaktige blader (lamina) i toppen.

Tareskogen langs norskekysten er viktig på mange måter. Den danner et livsmiljø for flere organsimer som er avhengige av hverandre. En stor del av artene som opptrer i tareskogen er bitte små og skjuler seg i festeorganet ("roten") til skjulested. En rekke andre organsimer bruker stilk og blad som voksested, skjulested, eller de rett og slett beiter på taren. Tareskogen er et viktig oppvekstområde for flere fiskeslag, og for krabbe og hummer. Dette kommer at det store antallet dyrearter som bor i tareskogen som er mat for de større artene.

Tareskogen kan vokse i et område fra 1 til ca. 20 meters dyp, dette er avhengig av overflatelyset og hvor mye av det som slipper igjennom forurensningen og partiklene i vannet. I spesielt klare kystområder kan tareskogen vokse helt nede på 36 meters dyp.

Stortaren kan bli 20 år gammel, men den slutter å vokse i høyden når planten er 10-11 år gammel. De høyeste plantene finner vi på Nord-Vestlandet, hvor stilklengden ofte er opptil to meter.

Taretråling
Tareskogen utnyttes gjennom alginatproduskjon. Her på Frøya kan man bruke sommeren til skjære tare og tjene penger på dette. Det foregår taretråling langs store deler av Vestlandet, fra Rogaland til Nord-Møre. Dette er en viktig næring for enkelte kystsamfunn. I de seinere åra har man tatt ut ca. 165 000 tonn til en første håndsverdi på ca. 20 millioner kroner, og en eksportverdi av alginatprodukter på 400-500 millioner kroner årlig.

Til toppen