Til startsiden |
Tidevannssonen
~ Fjæra
|
|
![]() |
||
|
|
Dette bildet har jeg tatt nede ved fjæra like ved. Ser du den svarte kanten på fjellet til høyre der? Den øverste kanten er grensa for høyeste høyvann. Nå er det ikke så mye lavvann som det kan bli her. Det er få leveområder som er mer ugjestmilde og skiftende enn fjæra. Organismene som lever her må tåle store svingninger i miljøet. I løpet av et døgn er det ikke uvanlig at temperaturen skifter mellom opptil 20 grader. Ved regnvær kan saltholdigheten variere fra nærmest 0% til mer enn 30%. Det mest kritiske er at organsimen utsettes for uttørking to perioder i døgnet. Siden organsimene som sitter fast her har måttet tilpasset seg denne tørrleggingen, vil man i dette området finne tydelige lag av forskjellige arter (sonering). Den mest iøyenfallende someringen ser vi på brunalgene
|
|
| Sauetang | ![]() |
Langs vestkysten her i Norge vil den øverste brunalgen som regel være Saueatang (Pelvietia canaliculata). Denne vokser gjerne i spredte klaser | |||||
| Kaurtang | ![]() |
Rett nedenfor finnes ofte kaurtang eller spiraltang (Fucus spiralis) | |||||
| Blæretang | ![]() |
Under denne kommer det et relativt brett belte med blæretang (Fucus vesiculosus). | |||||
| Grisetang | ![]() |
Rett under og der og delvis sammen med blæretangen vokser grisetangen (Ascophyllum nodosum). | |||||
| Til toppen | Sagtang |
|
Helt nederst i fjæra, og et stykke nedenfor tidevannssonen voker sagtangen (Fucus serratus) | ||||