Torsken hører til ordenen Gadiformes.
Langs norskekysten forekommer det 28 arter innen tre familier:
 |
Lysingfamilien -
Merluccidae |
 |
Skolestfamilien -
Macrouridae |
 |
Torskefamilien -
Gadidae |
Felles for torskefiskene
er at finnene mangler egentlige piggstråler, selv om noen arter har en
stiv stråle som første finnestråle i første ryggfinne. Videre er
bukfinnene, hvis de har noen, plassert foran brystfinnene. I
lysingfamilien forekommer bare en art hos oss, mens de resterende 23 arter
av torskefiskene tilhører torskefamilien.
Til
toppen
Torsk -
Gadus morhua
Utbredelse:
Torsken er vidt utbredt i Nord-Atlanteren, på østsiden fra Biscaya og
nordover til Island, Svalbard, ved Grønland og Noveja Semilja.
Beskrivelse:
Langstrakt torskefisk med stort hode og ofte svullen buk. Torsken har overbitt,
og en markert skjeggtråd. Brunspraglete på aksegrå bunn. Undersiden er
sølvgrå og sidelinjen hvit og buet. Fargen varierer noe med levested.
Kysttorsk, som har tilholdssted på tarebevokst bunn, er rødlig og kalles
gjerne taretorsk. Den kan bli 1.8 m lang og hele 55,6 kg.
Levested:
Torsken i kyststammene lever på grunt vann langs kysten. Disse torskene
vandrer lite. Den vandrende, mer pelagiske norsk - arktiske torsken har sitt
oppvekstområde i Barentshavet og kommer inn til norskekysten for å gyte.
Vi finner torsken fra fjæra og ned til ca. 600 m.
Til
toppen
Biologi:
Langs norskekysten har vi en rekke forskjellige lokale torskestammer. Vi
velger å kalle den stedbundne torsken som ikke foretar lange
gytevandringer for kyststorsk og den vandrende for norsk-
arktisk torsk. Sistnevnte kommer inn fra
oppvekstområdene i Barentshavet når den har blitt kjønnsmoden, og
kalles da skrei. Under oppveksten i Barentshavet kalles den gjerne
loddetorsk (fordi den har lodde som hovedføde). Den største skreien når
gytefeltene utenfor Lofoten i slutten av januar. Skrei finner vi lang hele
kysten sør til Mørekysten. Gytingen av opptil 5 millioner egg per hunn
skjer i flere porsjoner i en periode som kan strekke seg over to måneder.
Torsken er en generalist hva føden angår. Den tar nær sakt alt den
måtte komme over.
Nytteverdi:
Torsken er vår viktigste kommersielle fiskeart. Etter krisetilstandene
på slutten av 80- tallet har bestanden tatt seg kraftig opp på
90-tallet. Beskatningen er likevel høy, og forvaltningen trues av
internasjonal uenighet om kvoter og rettigheter. Torsk er en utsøkt
matfisk, og eksporteres tørket, saltet, frosset, fersk, og røkt. I 1996
ble det i Norge ilandført 86500 tonn tosk til en førstehåndsverdi på
584 millioner kr. og 1300 tonn skrei til en verdi av 100 millioner kr.
Lodda viktig for
torskebestanden:
For den norsk-arktiske torsken i de meget næringsrike områdene i
Barentshavet er lodda meget viktig. Dette ble det ikke tatt hensyn til på
80-tallet da lodda ble fisket opp. Da lodda "forsvant" i -86 var
dette starten på flere år med krisetilstander i torskefisket i
Barentshavet. Det er mindre sannsynelig at dette vil skje igjen, siden
økologer i større grad er involvert i vurderingene av bestandsutvikling
og kvoter.
Vil du vite mer om
næringsverdiene til torsken finner du det her:
Eksportutvalget
for Fisk
Til toppen
|