Torsk -
Gadus morhua

 

     Utbredelse   Beskrivelse  Levested  Biologi  Nytteverdi
Foto: Erling Svensen
Torskens farge vaierer etter hvor den lever. Dette er en gul variant fra sandbunn. 
 
Torsken hører til ordenen Gadiformes.
Langs norskekysten forekommer det 28 arter innen tre familier: 

Lysingfamilien - Merluccidae 
Skolestfamilien - Macrouridae 
Torskefamilien - Gadidae 

Felles for torskefiskene er at finnene mangler egentlige piggstråler, selv om noen arter har en stiv stråle som første finnestråle i første ryggfinne. Videre er bukfinnene, hvis de har noen, plassert foran brystfinnene. I lysingfamilien forekommer bare en art hos oss, mens de resterende 23 arter av torskefiskene tilhører torskefamilien. 

Til toppen

 

Torsk - Gadus morhua

 

Utbredelse:
Torsken er vidt utbredt i Nord-Atlanteren, på østsiden fra Biscaya og nordover til Island, Svalbard, ved Grønland og Noveja Semilja.

Beskrivelse:
Langstrakt torskefisk med stort hode og ofte svullen buk. Torsken har overbitt, og en markert skjeggtråd. Brunspraglete på aksegrå bunn. Undersiden er sølvgrå og sidelinjen hvit og buet. Fargen varierer noe med levested. Kysttorsk, som har tilholdssted på tarebevokst bunn, er rødlig og kalles gjerne taretorsk. Den kan bli 1.8 m lang og hele 55,6 kg.

Levested:
Torsken i kyststammene lever på grunt vann langs kysten. Disse torskene vandrer lite. Den vandrende, mer pelagiske norsk - arktiske torsken har sitt oppvekstområde i Barentshavet og kommer inn til norskekysten for å gyte. Vi finner torsken fra fjæra og ned til ca. 600 m.

Til toppen

Biologi:
Langs norskekysten har vi en rekke forskjellige lokale torskestammer. Vi velger å kalle den stedbundne torsken som ikke foretar lange gytevandringer for kyststorsk og den vandrende for norsk- arktisk torsk. Sistnevnte kommer inn fra oppvekstområdene i Barentshavet når den har blitt kjønnsmoden, og kalles da skrei. Under oppveksten i Barentshavet kalles den gjerne loddetorsk (fordi den har lodde som hovedføde). Den største skreien når gytefeltene utenfor Lofoten i slutten av januar. Skrei finner vi lang hele kysten sør til Mørekysten. Gytingen av opptil 5 millioner egg per hunn skjer i flere porsjoner i en periode som kan strekke seg over to måneder. Torsken er en generalist hva føden angår. Den tar nær sakt alt den måtte komme over.

Nytteverdi:
Torsken er vår viktigste kommersielle fiskeart. Etter krisetilstandene på slutten av 80- tallet har bestanden tatt seg kraftig opp på 90-tallet. Beskatningen er likevel høy, og forvaltningen trues av internasjonal uenighet om kvoter og rettigheter. Torsk er en utsøkt matfisk, og eksporteres tørket, saltet, frosset, fersk, og røkt. I 1996 ble det i Norge ilandført 86500 tonn tosk til en førstehåndsverdi på 584 millioner kr. og 1300 tonn skrei til en verdi av 100 millioner kr.

Lodda viktig for torskebestanden:
For den norsk-arktiske torsken i de meget næringsrike områdene i Barentshavet er lodda meget viktig. Dette ble det ikke tatt hensyn til på 80-tallet da lodda ble fisket opp. Da lodda "forsvant" i -86 var dette starten på flere år med krisetilstander i torskefisket i Barentshavet. Det er mindre sannsynelig at dette vil skje igjen, siden økologer i større grad er involvert i vurderingene av bestandsutvikling og kvoter. 

Vil du vite mer om næringsverdiene til torsken finner du det her:

Eksportutvalget for Fisk

Til toppen  

Oppgaver