Vanlig Strandsnegl-
Littorina littorea

 
Utbredelse    Beskrivelese    Levested    Biologi    Nytteverdi

         
      

Dette bildet har jeg selv tatt.
Strandsneglen er en av de vanligste sneglene langs norske strender.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Den vanlige strandsneglen hører til Infraklassen Caenogastropoda.
Denne infraordenen (Gr. kainos = ny, resent + taxon Gastropoda) omfatter orden Neotaenioglossa og Neogastropoda. De aller fleste forgjellesnegler hører til denne gruppen. Dette er velutviklete forgjellesnegler som skiller seg fra de mer primitive sneglene ved å ha bare en nyre, en kjønnskjertel og en gjelle. Disse har hode med et par hodetentakler, og vanligvis øyne. 

Til toppen

 

Vanlig Strandsnegl - Littorina littorea

 

Utbredelse: 
I Europa finnes strandsneglen fra nordlige Spania nordover til Kvitsjøen. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Beskrivelse:
Dette er den vanligste av de seks forskjellige strandsneglene i slekta Littorina som vi finner langs hele norskekysten. Alle som har vært nede i fjæra har antakelig sett den. Strandsneglen er relativt stor, opptil 40 mm høy. Skallet er kraftig. Siste vinding står for opptil 80% av skallets totale høyde. Skallets farge varierer, ofte svart, mørk eller gråbrun, av og til rød, oransje eller hvit. Den har hodetentakler med tverrstilte striper. 

Yterleppen (skallåpningens yterkant) møter selve huset på skrått, ikke rett i vinkel som på den lille strandsneglen Littorina saxatilis. Den sistnevnte lever som regel bare i øverste del av strandsonen og har ofte markerte spiralgående lister. Det finnes også en annen art som ligner veldig, Malarhapne neritoides. Denne blir bare opptil 9 mm lang, og kan skilles fra den lille strandsneglen på at hodetentaklene har langsgående svarte striper.

Slektskapet i slekten Littorina diskuteres, og for noen er det usikkert om ulike varianter skal skilles ut som egne arter. For å skille disse artene fra hverandre bruker forskerne gjerne å bestemme arten ved utforming og lengde på penis. Alle strandsneglene mangler umbilicus (sentralt hull i skallet).

Langs store deler av kysten vår og Sveriges vestkyst bruker folk å kalle disse strandsneglene "kobbunger" . Ordet stammer fra det gammelnorske navnet for snegleskall, "Kudungar", så dette har med andre ord ikke noe med kobbe (selen) å gjøre.

Levested:
Arten er meget vanlig på hardbunn i strandsonen. Hvor langt opp den går avhenger av bølgeslagene. Den kan finnes ned til 60 m og på bløtbunn.

Biologi:
Gyter geléaktige eggkapsler direkte i vannet. alle strandsnegler er planteetere.

Nytteverdi:
Regnes som utmerket selskapsmat i en rekke europeiske land.

Til toppen
Oppgaver